Vendepunktet som forsvant

Ved første anledning velger regjeringen å ta penger fra bistandsbudsjettet for å dekke økte utgifter til mottak av flyktninger i Norge.

Denne saken stod først på trykk i Vårt Land.

I januar satte utviklingsminister Åsmund Aukrust i gang en redningsoperasjon for å effektivisere norsk bistand. Ettersom bistanden kuttes i mange giverland, er Norge nødt til å få mer ut av hver krone vi bruker på å hjelpe verdens fattige, mener statsråden. Men ved første anledning velger regjeringen å ta penger fra bistandsbudsjettet for å dekke økte utgifter til mottak av flyktninger i Norge.

650 millioner kroner kuttes fra viktige bistandsprosjekter med god effekt i årets reviderte budsjett. Blant annet fjernes 100 millioner fra støtten til marin forsøpling, 100 millioner fra støtte til matsikkerhet, 80 millioner fra støtten til global utdanning, og over 65 millioner fjernes fra FN-organisasjoner – i en tid der FN står i sin største økonomiske krise noensinne. Disse dramatiske kuttene rettferdiggjøres for å heller bruke mer penger her hjemme.

Vi mener det er feil at bistandsbudsjettet skal ta regningen for mottak av flyktninger i Norge.

Bistandsnasjonen Norge

Norges ambisjon har lenge vært å bruke én prosent av landets samlede inntekt på bistandsformål. Dette er et mål Arbeiderpartiet var med på å sette gjennom et bredt forlik på Stortinget i 2016, og som de ofte understreker viktigheten av å opprettholde.

Vi bruker allerede 99 prosent av Norges inntekt på oss selv. Når regjeringen nå forsyner seg av den ene prosenten vi har satt av til verdens fattige, slår det sprekker i Arbeiderpartiets internasjonale solidaritet, uttrykt slik av Gro Harlem Brundtland i 1996: «en rik nasjon som ikke kan bruke en krone av hver 100-lapp den tjener til å dele med mennesker som mangler mat, medisiner og tak over hodet, er fattig på mer enn penger».

Ikke bare brukes en betydelig del av bistandsbudsjettet på formål som ikke har effekt utenfor Norges grenser, men analyser viser også at regjeringen nå foreslår et bistandsbudsjett under én prosent. Økt oljepris som følge av krig og konflikt i verden har nemlig resultert i store økninger i Norges inntekt. Inntekter regjeringen velger å se vekk ifra når de bestemmer bistandsbudsjettet.

Ineffektiv bistand

De seneste årene har mange store giverland kuttet i sin bistand. Bare i 2025 sank internasjonal bistand med 23 prosent. Samtidig er behovene i verden enorme. De humanitære krisene står på rekke og rad, demokratiet er i tilbakegang, land trues av hungersnød og klimakrisen har aldri vært så alvorlig som i dag. Med dette bakteppet mener utviklingsministeren at norsk bistand må effektiviseres for å få mer ut av hver eneste krone.

Men når bistandspengene brukes i Norge, når de få mennesker og rommer lite hjelp. Det er faktisk ingen annen pengebruk på det norske budsjettet som kan ha like stor velferdseffekt som de som går til bistand til lavinntektsland. Rett og slett fordi velferdsøkninger ofte er langt billigere utenfor Norge.

Det er positivt at Norge tar imot flyktninger, men det bør ikke gå på bekostning av bistanden vi gir til andre land.

Nå er det opp til budsjettpartnerne på Stortinget å sørge for at denne katastrofale omprioriteringen ikke får gjennomslag.

Signert:
Karoline Andaur, WWF Verdens naturfond

Ulf Flink, Utviklingsfondet

Henriette Reierson Johnstone, SAIH

Gina Ekholt, Forum for utvikling og miljø

Ida Oleanna Hagen, FORUT

Catharina Bu, FN-sambandet

Mona Drage, LHL Internasjonal

Marit Sørheim, Atlas-alliansen

Hjalmar Bø, Digni

Karen Landmark, GRID-Arendal

Anita Sæbø, Norges Vel

Henriette Reierson Johnstone, SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond)

Lena Sømme, ADRA Norge

Ragnhild Bergli, Changemaker

Mirjam Sørli, KFUK-KFUM Global

Sylvi Bratten, FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål

Andreas Fjeldskår, Tax Justice Norge

Gunvor Knag Fylkesnes, Plan International Norge

Tale Hungnes, Framtiden i våre hender