Krever stortingsmelding om barn og unge i norsk utenriks- og utviklingspolitikk

I et leserinnlegg i magasinet Ny Tid, kritiserer SAIH, LNU, PRESS Redd Barna Ungdom, Norsk Folkehjelp Ungdom, Changemaker, Spire og Røde Kors Ungdom regjeringen for ikke å la barn og unge delta i utformingen av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. (Innlegg kan leses i sin helhet under) Der påpekes blant annet at ”Artikkel 12 i FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til å gi uttrykk for sine meninger og få innflytelse i saker som angår dem. I Soria Moria II slår regjeringen fast at FNs Barnekonvensjon skal være førende for Norges rolle som politisk aktør og bistandsaktør”.

Barn og unge er mer enn en målgruppe for bistand, de har også evnen til å skape endring i sivilt samfunn i samarbeidslandene. I tillegg er det å delta en skole i demokrati for unge som skal bli ledere i samfunnet i fremtiden. Likevel er barn og unges rettigheter ofte ikke oppe i politiske dialoger med myndigheter i samarbeidsland, og norske ambassader prioriterer ikke arbeidet med å rapportere brudd på barns rettigheter.

Vil ha stortingsmelding om barn og unge

Derfor har LNU, SAIH og de andre utviklingspolitiske ungdomsorganisasjonene, AUF og Senterungdommen sendt et brev til den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet der de ber om en stortingsmelding om barn og unge i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. I brevet heter det annet at ”En stortingsmelding vil gi kunnskap om mangler i gjennomføringen av dagens politikk, og hvordan man på en helhetlig måte kan sikre barn og unges rettigheter i utenriks- og utviklingsarbeid framover". Ny Tid 12.02.2010:La barn og unge bli hørt Barn. Norsk utviklings- og utenrikspolitikk er full av gode intensjoner om barn og unges rettigheter. Dessverre glipper det i gjennomføringen på et viktig felt: barn og unges rett til deltakelse. Artikkel 12 i FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til å gi uttrykk for sine meninger og få innflytelse i saker som angår dem. For at deltakelsen skal være reell, må den skje på barn og unges egne premisser. I Soria Moria II slår regjeringen fast at FNs Barnekonvensjon skal være førende for Norges rolle som politisk aktør og bistandsaktør. Denne målsetningene gjenspeiles dessverre ikke i konkrete tiltak og prioriteringer. Barn og unge i Norge og ellers i verden får i liten grad delta i og påvirke den norske utenriks- og utviklingspolitikken. Barn og unges rettigheter er ofte ikke oppe i politiske dialoger med myndigheter i samarbeidsland, og norske ambassader prioriterer ikke arbeidet med å rapportere brudd på barns rettigheter. Norge gir bistand til en rekke land i Sør, og har dermed muligheten til å bidra til demokratiutvikling på barn og unges premisser i disse landene. Norske myndigheter bør i møter med myndigheten i samarbeidsland stille spørsmål om barn og unge blir hørt i saker som angår dem. Samtidig må norske myndigheter stille krav til alle mottakere av norske bistandsmidler om at barn og unge får delta aktivt i utvikling og gjennomføring av prosjekter som angår dem. Barn og unge er mer enn en målgruppe for bistand, de har også evnen til å skape endring i sivilt samfunn i samarbeidslandene. I tillegg er det å delta en skole i demokrati for unge som skal bli ledere i samfunnet i fremtiden. Også i internasjonale fora trengs det at Norge er en pådriver for barn og unges deltakelse. Under klimaforhandlingene i København hadde Norge en egen ungdomsdelegat i den offisielle delegasjonen. Klimaspørsmålet angår i høyeste grad barn og unge, både fordi de rammes hardest av klimaendringene som allerede skjer og fordi de skal leve lengst med dem. Dessverre er det få land som lar unge delta i klimaforhandlingene. Her kan Norge bidra ved å arbeide for en finansieringsordning for å sikre deltakelse for ungdommer i Sør i internasjonale fora hvor internasjonale utviklingspolitiske spørsmål diskuteres. Å sikre barns rett til deltakelse er både en strukturell utfordring og et arbeid som må gjøres hver dag i møte med samarbeidsland og internasjonale institusjoner. Det er et demokratisk problem at store deler av verdens befolkning ikke har mulighet til å påvirke egen livssituasjon og samfunnets utvikling. Regjeringen har vektlagt betydningen av barn og unges rolle som endringsaktører i samfunnet, men nå må deres rett til å bli hørt løftes opp i utenriks- og utviklingspolitikken, på lik linje med prioriterte områder som likestilling og miljø. Manglende satsning på barn og unge gir kortsiktig utvikling. For å skape en bærekraftig og hensiktsmessig utvikling må barn og unges rettigheter ivaretas, noe annet er et hinder for utvikling. Runar Myrnes Balto, leder i SAIH. Christian Bull, leder i Spire. Camilla Helgesen, leder i Røde Kors Ungdom. Solveig Igesund, leder i Norsk Folkehjelp Ungdom. Kristin Kolstad Kvalø, leder i PRESS Redd Barna Ungdom. Ida Thomassen, leder i Changemaker. Bjarne Dæhli, leder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner