Kjønn, kropp og kunnskap - Seksualundervisning i Nicaragua

Dette eksemplet er fra en katolsk videregående skole i Nicaragua. Dette kunne skjedd på de fleste av skolene i landet. Seksualundervisning foregår på kun et fåtall skoler. Dette har mange årsaker og enda flere konsekvenser.

Om bier og blomster

Hovedårsaken til at flertallet av de nicaraguanske skolene prioriterer bort seksualundervisning er at kirken har stor innflytelse på skolene, og mange skoler er eid av kirken. Den katolske kirken er konservativ i sitt syn på for eksempel prevensjon, og dette preger den undervisningen som blir gitt. Resultatet kan være at en ung jente i Nicaragua kan gå gjennom hele sin grunnskoleutdanning uten å ha lært noe om kroppens utvikling eller om sammenhengen mellom å ha et seksuelt forhold og det å få barn.

Nicaragua er det fattigste landet på det latinamerikanske kontinentet, og utdanningstilbudet i landet er dårlig. I tilegg blir helsetilbudet redusert, så du finner ingen helsesøster på en nicaraguansk skole som forteller om hvordan kroppen fungerer. Alle helsepengene går med til å bekjempe problemer som feilernæring, tuberkulose, barnedødelighet og dårlig drikkevann. Det koster penger å gå på skole i Nicaragua. Det resulterer i at mange familier lar være å sende barna til skolen og analfabetisme er utbredt. Det fører igjen med seg at det blir vanskeligere for unge mennesker å få informasjon om kropp og seksualitet.

Det eksisterer lite åpenhet omkring seksualitet og kropp, også blant den voksne delen av befolkningen. Derfor er det få barn som får vite noe om kroppens utvikling av mor eller far. Det er noe en liksom "ikke snakker om".

Langt fra Norge

Det er langt fra norske ungdomsskoler og samtalegrupper med helsesøster, hvor stotrende jenter og gutter skal bli vant med språket som voksne, frigjorte kvinner og menn benytter seg av. Hvor vi uten å rødme og snuble i ordene skal snakke om kondomer, onanering, menssmerter og små og store peniser.

Det er langt fra norsk skoles forsøk på å få oss til å bli fortrolige med egen seksualitet, til det totale fraværet av det samme i Nicaragua. "Seksualundervisning" kan gis mellom gode venner, som har mer eller mindre pålitelige kilder. Seksualundervisning kan være en mor som forteller sin datter det mest elementære om menneskelig reproduksjon når mensen plutselig en dag bare er der, eller gutten som lærer ved å høre og se på faren, onklene og de andre mennene. Tabuet rundt kropp og seksualitet og fraværet av kunnskap om det i Nicaragua, kan sammenlignes med det en bestemor skildrer fra sin egen oppvekst i Norge. Den første mensen skremte vettet av en jentunge, som trodde blodet betydde at hun var alvorlig syk.

Historien om Juan og Maria

Nicaragua er fylt av salsa, merengue, flørting, korte skjørt, trange topper, sterke menn til hest og vakre kvinner. Spillet mellom menn og kvinner er alltid tilstede, og vennskap mellom "Juan og Maria" er det få som tror på. Juan vil at Maria skal være uskyldig når de stifter familie, og Juans kompiser forventer at han bekrefter sin manndom gjennom å erobre og nedlegge mange jenter. Juan og hans venner bestemmer hva seksualiteten er, og den er til for å tilfredsstille ham, og for å reprodusere seg. Det har han lært av faren og onklene, og de andre voksne mennene. I kirken lærer han at mann og kvinne skal leve sammen for å sette barn til verden. Få sier til Maria at hun har et ord med i laget. Er hun uheldig, har hun ikke en fortrolig venninne som forklarer hvordan barn blir til, og hvordan hun kan beskytte seg mot uønsket graviditet.

Kvinnen i nabohuset til Maria er en erfaren kvinne, og hun vet etter fire fødsler, at hun ikke vil ha flere barn. 22 år gammel reiser hun til sykehuset, og uten at mannen hennes vet det, steriliserer hun seg. Hun diskuterer ikke muligheten for at de skal bruke kondomer. Det er flaut å snakke om, synes han. Dessuten er det umandig, og kondomer er vanskelig å få tak i.

Statistisk sett er sjansene ganske store for at Juan før eller senere forlater Maria og barna de har fått, for en annen kvinne. For Maria hadde kanskje hverdagen etter Juan vært lettere hvis hun hadde hatt færre barn å forsørge. Og kanskje hadde det vært enklere å få en jobb, hvis hun hadde rukket å fullføre gymnaset før deres førstefødte kom til verden. Maria snakker mye med venninnene sine om dette, når de møtes for å vaske klær, eller går sammen for å hente vann eller ved til matlagingen. Men hun skulle gjerne ha visst mer da hun var noen år yngre.

Støtte til undervisning

Seksualundervisningen i Nicaragua drives ofte av frivillige organisasjoner. SAIH støtter noen av disse med midler fra Operasjon Dagsverk 2000.

 Kilder:

"Forebyggende HIV/AIDS-arbeid i den nordlige altanterhavsregionen i Nicaragua", hovedoppgave i sykepleie 1999, Aina Evensen.Clínica Bilwi, Nicaragua.