Kjemper for frihet

http://www.underdusken.no/nyhet/2009/13/1500236/kjemper+for+frihet

(image) Soumaia Hamudi.

– Konflikten har pågått lenge, og er fortsatt brutal, sier Rolf Wermundsen i Støttekomitéen for Vest-Sahara.

Sammen med journalist Erik Hagen fra Norwatch og marokkanske Najid Essaoudy debatterte han konflikten mellom Marokko og Vest-Sahara under den hittil tredje nasjonale kampanjen i regi av Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH).

Overgrep og undertrykking

To dager etter debatten ble ledende menneskerettighetsforkjempere utsatt for alvorlige angrep av marokkanske myndigheter, som har okkupert Vest-Sahara siden 1975. En av disse er studentaktivisten Soultana Khaya, som i 2007 ble slått blind på det ene øyet etter politivold. Nå er hun nektet utreise fra Vest-Sahara, fratatt pass og papirer.

– Selv om motstandskampen er ikke-voldelig slår marokkanske myndigheter hardt ned på alle som mistenkes å være en del av kampen for et fritt Vest-Sahara, forteller Wermundsen.

– Dette gjør meg veldig trist, sier Soumaia Hamudi.

Hun er en annen engasjert saharawier, som i likhet med rundt 100 000 andre saharawiere vokste opp på østsiden av den enorme sandmuren som ble bygget for å skille flyktningeleirene i Algerie fra Vest-Sahara. Nå studerer hun i Norge, og under SAIHs kampanje reiser hun rundt til de største universitetene i Norge for å fortelle om den marokkanske undertrykkelsen av det saharawiske folkeslag.

– Å oppholde seg ved sandmuren er ekstremt farlig. Landminene ligger tett i dette området, og senest i fjor mistet en 18 år gammel gutt beinet under en demonstrasjon i området, forteller Hamudi.

Også Wermundsen er oppgitt over studentenes situasjon. FN avviste allerede i 1975 Marokkos krav om retten til Vest-Sahara, og 70 land har hittil anerkjent den demokratiske saharawiske republikken SADR, som ble etablert i 1976. Likevel fortsetter undertrykkelsen.

– Campus angripes av politi, hybler raseres og man nektes å ta eksamen, sier han.

Positiv støtte

Wermundsen mener SAIH og norske studenter gjør en viktig jobb.

– Å fokusere på å bevisstgjøre studenter om utvikling, internasjonal urettferdighet og brudd på rettigheter er veldig viktig. Dette kan føre til større engasjement og større politisk press på Marokko, forteller han.

Legestudenten Hamudi tror nettopp mangel på internasjonalt press på Marokko er en av årsakene til at konflikten nå står stille.

– Derfor arbeider saharawiske studenter for å spre ordet, sier hun.

Mangel på ytringsfrihet

Ifølge Wermundsen er saharawiske studenter en gruppe som har mistet mye av sin ytringsfrihet, i frykt for overgrep. At mange studenter drar utenlands for å studere gjør Hamudi likevel optimistisk.

– De fleste som studerer utenlands jobber mot konflikten, forteller hun.

Hamudi tror dette er med på å sette problemet på dagsorden også i andre deler av verden.

– Jeg tror derimot ikke at marokkanske studenter lærer om okkupasjonen av Vest-Sahara. Blant annet studerer jeg sammen med en marokkaner som ikke ante noe om konflikten før hun kom til Norge, sier Hamudi.

Hun mener mangelen på informasjon om konflikten er et problem, og får støtte av Wermundsen.

– Vest-Sahara er et ikke-tema i Marokko. Folk flest vet ikke hvor store ressurser som brukes for å opprettholde okkupasjonen, eller hvor store lidelser saharawiene gjennomgår. De tror Polisario er en opprørsbevegelse som vil dele Marokko mot folkets vilje. Dette betyr at man ikke har noen folkelig støtte blant marokkanerne for folkeavstemningen om Vest-Saharas frihet. Da blir det lettere for Marokko å fortsette som før, forklarer han.

Skjev debatt

Essaoudy er ikke enig med Wermundsen og Hamudi.

– At hun kan si at marokkanske studenter ikke kjenner dagens situasjon synes jeg er frekt. Jeg tror saharawiske studenter har blitt feilinformert. Det marokkanske folk kjenner konflikten og vi kjenner vår historie. Jeg skulle gjerne snakket med den marokkanske jenta som ikke kjente til saken, slår Essaoudy fast.

Han vet at det er studentopprør over hele Marokko. Likevel tror han ikke på at ISFiTs fredsprisvinner fra 2009, Elkouria «Rabab» Amidane, har blitt torturert under forhør av marokkansk politi.

– Uansett hvor i verden man kommer fra vil jeg ikke noen noe vondt, heller ikke i Marokko. Men jeg synes ikke mennesker med marokkansk pass skal gå til saharawier og snakke med dem uten tillatelse fra marokkanske myndigheter, sier marokkaneren.

Essaoudy mener dagens situasjon er et resultat av en skjev debatt og mangel på opplysning.

– Vi må basere konflikten på fakta og ta hele historien med i betraktning. Forholdet mellom Vest-Sahara og Marokko går lenger tilbake enn 1975, sier Essaoudy.

Mannen med det marokkanske flagget over skuldrene mener Vest-Sahara har historisk tilknytning til Marokko og derfor må være en del av landet.

Fortsatt håp

Selv om mange saharawiske studenter drar utenlands for å studere, er de likevel ikke garantert en jobb når de kommer tilbake. I leirene er det hovedsakelig behov for lærere og leger, men hvis man er politisk engasjert er det også en mulighet å delta i Polisarios arbeid. Men på tross av dårlige jobbmuligheter i hjemlandet er ikke Hamudi redd for at folk skal slå seg til ro i andre land og glemme konflikten.

– Vi brenner alle for samme mål uansett hvor i verden vi er, og det målet er folkeavstemning for Vest-Sahara og nasjonal selvstendighet, sier den saharawiske studenten og smiler.