Ja til en åpen og kritisk debatt om akademias Kina-samarbeid

SAIH støtter opp om Raftostiftelsens ønske om et mer bevisst og reflektert forhold til norske universiteter og høyskolers samarbeid med Kina. Vi frykter at norske utdanningsinstitusjoners forskningssamarbeid kan gå på bekostning av menneskerettighetene.

Med utgangspunkt i hva historien kan fortelle oss, samt nylige tilfeller av kinesiske myndigheters forsøk på å tie studenter og akademikere, bør norske universiteter være skeptiske til Kinas agenda i eventuelle samarbeid. Kina er en autoritær stat som ønsker kontroll over egen befolknings atferd og tanker, og som utsetter studenter og akademikere for myndighetenes overvåking. Den siste tiden har Kina ytterligere begrenset tilgang til det åpne internett for befolkningen. Kommunistpartiet har også økt kontrollen over den høyere utdanningssektoren gjennom å direkte utpeke tilsynspersoner som har vetomyndighet over alle institusjonelle beslutninger ved institusjonene. I tillegg ser man sterkere innslag av ideologisk undervisning, blant annet ved innføringen at et nytt kurs i «Xi Jinping Thought»

I 2011 fremmet kinesiske myndigheter forslag om «Patriotic Education Reform» som gikk ut på at elever skulle undervises i kinesisk patriotisme. Ifølge nyhetsbyrået AFP, skulle pensum bestå av tekster som forklarte fordelene ved ettparti-stat og kaoset ved folkestyre og demokrati. Og hendelser som demonstrasjonene ved den himmelske freds plass og sultkatastrofene under Mao Zedong skulle pyntes på. Flere av Hong Kongs innbyggere reagerte sterkt på den foreslåtte reformen, og fryktet at den ville hjernevaske landets unge. En av disse var da 15 år gamle Joshua Wong og hans medstudenter. De opprettet organisasjonen «Scholarism» og engasjerte brede lag av befolkningen mot kinesiske myndigheters innstramninger i det politiske rom. De tok opp kampen mot verdens største autokrati. Som resultat av press fra studentene trakk myndighetene gjennomføringen av den tvungne reformen. På tross av seieren blir studentene, slik som Joshua Wong, i dag forsøkt truet til taushet av undertrykkende lovverk.

I løpet av de siste tiårene har det vært en dramatisk økning i internasjonalisering av høyere utdanning i form av økt studentmobilitet til og fra Kina og samarbeid på tvers av landegrenser med kinesiske universiteter Dette har blant annet har bidratt til etableringen av flere universiteter og en signifikant økning av kinesiske universiteter på rankinglistene. Kinas propagandaapparat innen høyere utdanning og egne interesser kommer også til uttrykk i Norge. Kinas etablering av Konfutse-institutter globalt har vakt mye kritikk internasjonalt da kinesiske myndigheter legger sterke føringer på at instituttene ikke skal diskutere politikk, historie og økonomi. En rapport fra Utenriksdepartementet om Konfutse-universitetene som redskap i Kinas myke maktutøvelse sammenfaller i stor grad med kontroversene som har blitt trukket frem internasjonalt. Blant annet vektlegger rapporten fra norsk UD at vertsinstitusjonene ikke får ha innvirkning på utvikling av pensum.

I forkant av den norske delegasjonens reise til Kina har det kommet frem at Kina ønsker å få fotfeste ved flere norske universiteter. Hittil finnes det kun ett Konfutse-institutt i Norge tilknyttet Universitetet i Bergen og Høgskolen Vestlandet. På bakgrunn av kritikken rundt de omstridte Konfutse-instituttene er SAIH bekymret for en svekking av akademisk frihet og kritisk tenkning. Rektor ved Universitet i Bergen, Dag Rune Olsen har tidligere uttalt at de ikke vil fire på kravene om akademisk frihet, han skriver: «Ved UiB setter vi akademisk frihet høyt, og tolererer derfor ikke forsøk på å kneble våre studenter eller ansatte». Dette er fine ord på papiret, men må omgjøres til handling dersom de skal være verdt mer enn papiret de er skrevet på.

SAIH er ikke imot akademiske forskningssamarbeid og heller ikke at norske forskere samarbeider med kollegaer i Kina. Slike samarbeid kan være svært verdifulle i å bidra til meningsutvikling og åpne opp handlingsrommet for kinesiske akademikere som opererer innenfor et lukket utdanningssystem. Men vi etterlyser en debatt fra institusjonene som var del av delegasjonsreisen, om hvilke konsekvenser disse mulige samarbeidene har og hvorvidt menneskerettigheter er noe som aktivt tas opp i dialogen mellom samarbeidspartnerne. Norske akademiske institusjoner kan ikke tolerere en undertrykking av studenter og akademikere, om det er i Norge, Kina eller et annet land hvor forutsetningene for forskningssamarbeid er lysende. Akademia skal bidra til å fremme og beskytte akademisk frihet og fordømme angrep uavhengig av hvor de finner sted.

Norske akademiske institusjoner har et ansvar for å gå i dialog om menneskerettigheter med sine samarbeidspartnere og å følge etiske retningslinjer. I Universitetet i Oslo sine etiske retningslinjer står det «UiO vil fremheve grunnleggende menneskerettigheter og studentenes frihet ved inngåelse og oppfølging av samarbeidsavtaler med institusjoner i andre land. Vurdering av samarbeidsavtaler skal inkludere en gjennomgang av akademisk frihet ved den aktuelle institusjon». Høyere utdanningsinstitusjoner og akademia er sentrale aktører for å fremme kunnskap og stimulere til kritisk debatt i samfunnet. SAIH ønsker i likhet med Rafto en åpen og kritisk debatt om akademisk frihet og etiske retningslinjer. Og vi ønsker at samarbeidet med Kina skal møtes av norske høyskoler og universiteter med gode refleksjoner, og at institusjonenes forskningssamarbeid ikke skal gå på bekostning av menneskerettighetene.

Denne artikkel stod først på trykk i Khrono, 11.08.2018