Inntrykk fra Zimbabwe og Sør-Afrika

(image) Falske forhåpninger: Når en ankommer Harare, hovedstaden i Zimbabwe, med sine høyreiste bygninger, store vide gater, moderne hoteller og restauranter og nye flotte biler, er det vanskelig å forestille seg at dette er et land i dyp økonomisk krise. Den moderne arkitekturen og de flotte butikkene er spor etter et land med stor økonomisk vekst og lovende fremtidsutsikter. I dag står dette igjen som et tomt skall.

(image)

Tomme hyller: Den økonomiske krisen har eskalert i Zimbabwe de siste årene, og i skrivende stund er inflasjonen på mellom 7000 og 13000 prosent. Arbeidsledigheten er på 80 prosent, 4/5 av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og rundt 3 millioner av landets 13 millioner innbyggere har flyktet til nabolandet Sør-Afrika eller til andre land. Som et forsøk på å stoppe inflasjonen og prisøkningen har myndighetene innført prisstopp på landets handelssteder. Dette har ført til at butikkeiere ikke har råd til å kjøpe inn nye varer eller råvarer til produksjon, så nå står butikker så godt som tomme – de som ikke allerede har stengt.

(image)

Transporttrøbbel: En annen utfordring for Zimbabwe i dag er mangel på bensin. Det er veldig lite utenlandsk valuta i Zimbabwe, noe som fører til at det blir vanskelig å importere bensin. For å få kjøpt bensin må man få spesielle kuponger, eller man må stå i kø i timer, gjerne dager, for å være først til mølla når en sjelden leveranse kommer inn. Mange busser kan ikke lenge operere, og de som får tak i bensin må sette opp prisene for å dekke inn økte utgifter. En gjennomsnittlig månedslønning vil ikke dekke transportutgifter til og fra jobb. Dette fører til at folk i Zimbabwe stort sett bruker veldig mye tid på å gå – til og fra jobb, skole, marked eller kirke, og for å hente vann når dette ofte blir kuttet i flere dager eller uker.

(image)

Skrivetrening: I Zimbabwe blir mange av menneskerettighetene ikke ivaretatt. Ytringsfriheten er begrenset – radio og tv blir kontrollert av myndighetene. I et slikt samfunn er det viktig å skape grobunn for nye, varierte stemmer. Budding Writers Association of Zimbabwe holder skrivetreningskurs for å utdanne en ny generasjon forfattere. Vi deltok på et helgeseminar i en landsby nærme grensen til Mozambique, Mudzi. Her samles ungdom og unge voksne for å lære hvordan en skal skrive noveller og dikt, og samtidig får de fremføre noen av sine verker for de andre deltakerene.

(image)

Ungdomsaktivitet: Det er mange unge mennesker som i dag er uten jobb i Zimbabwe og uten fritidstilbud. Organisasjonen Community Working Group on Health forøker å nå ut til en del av disse gjennom ungdomssenter. Her fokuseres det på opplæring og utdanning innenfor helsefremmende arbeid, spesielt med fokus på hiv/aids og reproduktiv helse. De unge formidler deretter denne kunnskapen videre til sine jevnaldrende og til sine lokalsamfunn. Noen av jentene fortalte oss at de drev frisørsalonger, og samtidig som de flettet hår snakket de til kundene sine om hiv/aids og måter man kan beskytte seg. På et annet senter møtte vi deltakere fra en teater- og dansegruppe som opptrer både for betaling og for å formidle informasjon om reproduktiv helse.

(image)

Levende radio: Ytringsrett og frie medier er som nevnt ingen selvfølgelighet i Zimbabwe, regjeringen innførte i 2002 en ny lov som begrenset medias frihet. Det betyr at det kun finnes en offentlig radiostasjon på lufta, men Radio Dialogue arrangerer levende radioprogrammer for lokalsamfunnet i Bulawayo, Zimbabwes nest største by. Unge og voksne mottar informasjon som sjelden er å finne i offentlige medier, gjennom The Youth Press Bureau får unge delta i produksjon og velger selv tema som angår dem. Ungdommene på bildet sitter og hører på et program om barnemishandling som spilles inn av medelever bak vinduet, i Radio Dialogue’s eget studio.

(image)

Snudd studiehverdag: University of Zimbabwe befinner seg i Harare på stedet som heter ”Mount Pleasant”, men det er det ikke lenger! Der finnes ikke vann og nesten ikke mat, studentene spiser i løpet av en dag bare små poser popkorn som selges på campus. Tidligere mottok studenter stipend og lån fra staten, men nå har semesteravgiftene økt samtidig som stipendordningen er fjernet. Lønningene har krympet så mye at forelesere tar ekstra jobber og ofte ikke møter til forelesning. 9. juli ble 3000 studenter kastet ut av sine hybler på campus fordi de demonstrerte og rektoren mente de var en trussel mot omgivelsene. Nå bor de fleste hos slekt eller venner, reiseveien er lengre, farligere og dyrere.

(image)

Tøffe aktivister: I tillegg til at studenter sliter økonomisk og får en utdanning som ikke holder høy standard, forbys de retten til ytring- og forsamlingsfrihet. I Zimbabwe blir protester slått ned på med vold og arrestasjoner. Men det er likevel optimismen og motet til studentene vi møter som aller mest preger lærdommen vi tar med hjem til Norge. På bildet fra venstre; Langalihle Manyani, Melissa Ndlovu, Bernard Ngara, Sheknesu Nyoni, Veejachi uango Jachi, Blessing Vava Farmer og Grant Tabmrei, studentaktivister på National University of Science and Technology i Bulawayo.

(image)

Solidaritet: Den voksende kontrollen til president Robert Mugabe og hans regime har spredt frykt blant studenter, og det gjør mobilisering vanskelig. Student Solidarity Trust (SST) bistår studenter ved å gi nyttig opplæring, de stiller med advokathjelp dersom noen blir arrestert eller utvist, og hjelper de som er utvist med å finansiere fjernundervisning. SST overvåker og rapporterer menneskerettighetsovergrep i studentbevegelsen, samtidig som de støtter studentene som blir rammet, og jobber for dialog og deltakelse for endring.

(image)

Konferanseteam: Dette er Lerato Motlhamme, Charlotte Maserumbe og Motsei Bamba, tre frivillige studenter vi møtte i Sør-Afrikas hovedstad Pretoria. De hjalp til med hiv/aids- konferansen ”Imagined Futures” 26.-27. september, som ble arrangert av Center for the Study of AIDS (CSA) på University of Pretoria. Her ble studenter fra universiteter i hele det sørlige Afrika samlet for å diskutere sine erfaringer med å spre hiv/aids-informasjon til studenter. Det var enighet om at samfunnets holdninger, stigma, uvitenhet, fattigdom, kjønnsroller og kultur er store utfordringer.