Hvorfor streiker studentene?

14. februar 2006 økte den zimbabwiske regjeringen uten forvarsel studieavgiften på alle offentlige høgskoler og universiteter. Den overraskende avgjørelsen kom rett før studiestart.

(image) Illustrasjonsbilde: Folkemengde i Harare, Zimbabwe. Foto: SAIH Studentlederne hadde verken blitt konsultert eller informert. Dette har fått studentene i Zimbabwe til å ta til gatene, og det er stadig store demonstrasjoner mot den offentlige skolepolitikken under mottoet ”Education for All, Not just for the Elite!”

I tillegg til de økte studieutgiftene, er det en rekke andre årsaker til at studentene i Zimbabwe er frustrerte og demonstrasjonslystne. Mangel på kvalifisert undervisningspersonale, lite og dårlig mat i kantinene, forfall og vannmangel på studenthyblene, mangel på sosiale tilbud, mangel på ytrings- og organisasjonsfrihet, korrupsjon og seksuelt misbruk av spesielt kvinnelige studenter og fysisk og psykisk vold mot studenter og deres ledere er lite egnet for å skape et trygt og godt læringsmiljø som skaper gode resultater.

Økte studieavgifterFram til 14. februar 2006 tilbød myndighetene stipend og lån til studenter. På tross av den stadig økende inflasjonen, var stipendiene og lånene nok til å dekke studieavgift, bøker, kost og losji. Studieavgiftene som ble innført uten forvarsel februar 2006 var høyere enn stipendene og lånene som myndighetene kunne tilby. I praksis betød dette at utdanning var tilgjengelig, men allikevel uoppnåelig for flertallet av studentene i Zimbabwe.

En tredjedel faller fra

(image) Promise Mkwananzi. President i studentbevegelsen Zinasu. I undersøkelsen All we need is a decent education. Understanding the effects of high educational costs and incidence of student victimization at Zimbabwe’s tertiary learning institutions utført av den nasjonale studentunionen i Zimbabwe, ZINASU, i januar i år, kommer det fram at rundt 31,5 prosent av studentene ikke har kunnet fullføre sine studier etter innføringen av de nye studieavgiftene.

Store kuttTidligere var det vanlig at studentene demonstrerte for at stipendene og lånene skulle vare ut semesteret eller studieåret. I 2006 demonstrerte studentene for i det hele tatt å få registrert seg. For kunst-, jus- og samfunnsvitenskap måtte man betale 11 000 zimbabwiske dollar (ZWD) i studieavgift og 24 000 ZWD for kost og losji per semester. Studielånet fra myndighetene var på 5000 ZWD i året, altså 65 000 ZWD mindre enn det en student trengte for å kunne studere. Samtidig var arbeidsledigheten i landet på rundt 80 prosent, noe som gjorde det nærmest umulig å skaffe seg ekstrajobb for å spe på studielånet.

Før februar 2006 lå studieavgiften på mellom 2500 til 3000 ZWD. Regjeringen tilbød studentene et lån på mellom 5700 og 6000 ZWD.

Frustrasjon Det fulgte mye frustrasjon i kjølvannet av denne politikken. For å roe studentene tillot myndighetene dem å studere selv om de ikke greide å betale alle skolepengene i et beløp. Dette roet flertallet av studentene i en periode, men mange av studentene hadde ingen mulighet til å betale det de skyldte og som pressmiddel får de nå ikke tilgang på sine studieresultater.

Ba om justeringI november 2006 ba ZINASU myndighetene om å justere studielånene i forhold til hyperinflasjonen og den økonomiske krisen i landet. Kravene ble aldri innfridd og dette har økt frustrasjonen blant studentene ytterligere. En negativ konsekvens av økte avgifter er i tillegg til å holde studenter fra fattige kår utenfor, at tilgang avhenger mer av penger enn av akademisk talent. Dette vil på sikt svekke universitetenes evne til å uteksaminere kvalifiserte kandidater.