Akademisk frihet langs fire dimensjoner

Skrevet av: Mari Sundli Tveit, rektor ved NMBU.

Fri og uavhengig forskning er en forutsetning for at kunnskapen vi frembringer har tillit og integritet. Uten akademisk frihet er universitetenes rolle i samfunnet i å frembringe ny kunnskap og kritisk tenkning umulig.

European University Association (EUA) har overvåket og analysert autonomi for europeiske universiteter i ti år, langs fire dimensjoner:

Organisatorisk autonomi Finansiell autonomi Ansettelsesautonomi Akademisk autonomi

Norge skårer høyt på noen dimensjoner, men lavt på andre.

Vi diskuterer ofte akademisk frihet i perspektivet akademisk autonomi, som den grunnleggende retten til å velge forskningsspørsmål, akademisk tilnærming og metode. Dette ser vi på som helt ufravikelig.

Men hvilke dimensjoner av akademisk frihet er viktigst, hvilke er ufravikelige? Og er mer autonomi alltid bedre langs alle dimensjoner av akademisk frihet?

Fri og uavhengig forskning er en forutsetning for at kunnskapen vi frembringer har tillit og integritet. Uavhengig kunnskap har aldri vært viktigere, i en tid som har fått tilnavnet post-truth. Universitetenes rolle for å fremme åpne samfunn, som bærere av sentrale verdier som demokrati og ytringsfrihet må hegnes om. Vi har også mye oppmerksomhet på det organisatoriske perspektivet, særlig med tanke på rekruttering av ledere.

Men Norge skårer mye lavere på andre dimensjoner, som den finansielle. Her er det den høye andelen statlig finansiering, og faktisk også manglende mulighet til å ta opp lån eller kreve studieavgifter som trekker ned. Som vi vet ønsker institusjonene gjerne høyere andel direkte statlig bevilgning og ikke studieavgifter.

Når det gjelder ansettelsesautonomi, er det også slik at vi i Norge har stor frihet til å ansette (selv om økonomiske rammer selvsagt begrenser), men ikke til å si opp. Her er den enkeltes akademiske frihet viktigere enn institusjonens ansettelsesautonomi. Det som representerer viktige autonomidimensjoner for noen, er altså noe vi argumenterer mot i Norge.

Jeg vil på ingen måte snu vår argumentasjon. Men jeg tror det er viktig at vi reflekterer og diskuterer bredden i hva autonomi og akademisk frihet er. Det er nødvendig, skal vi nå frem med våre argumenter om at akademisk frihet og autonomi er avgjørende for oss.

Som rektor på NMBU og styremedlem i European University Association, er jeg svært bekymret for situasjonen for akademisk frihet og autonomi for europeiske universiteter. Vi skal si tydelig fra når akademisk frihet trues og tilsidesettes, som vi har sett i Ungarn og Tyrkia.

Jeg er også svært bekymret for økende mistro til vitenskap og forskningsbasert kunnskap. Vi må løfte opp verdien av den forskningsbaserte kunnskapen i samfunnsutviklingen.

Som leder i akademia har jeg et tungt ansvar for å ivareta den akademiske friheten, både i vår egne institusjon, og i samfunnet. Vi må stå opp for disse verdiene i den offentlige debatten både nasjonalt og internasjonalt.

VIL DU SKRIVE FOR OSS?

De fleste utenfor akademia tenker nok at retten til akademisk frihet ikke angår dem, men det stemmer jo ikke. Akademisk frihet er avgjørende for at demokratiet vårt skal bygge på kunnskap og forskning, fremfor forførende og farlige ideologier. Trues den akademiske friheten, trues også samfunnet vårt. 

Vårt bidrag for å verne om den akademiske friheten er kritisk debatt. Derfor inviterer vi alle som mener noe om akademisk frihet i Norge eller internasjonalt, til å ta ordet. Vil du skrive for oss? Kontakt oss på epost: info@saih.no.