​-Hva får jeg i retur?

Hva slags utfordringer møter kvinnelige studenter i Zimbabwe? Hvorfor skyr noen jenter unna lederposisjoner? Og hva gjøres for å bekjempe seksuell trakassering? SAIHs Stian Antonsen og Anne-Marit Pettersen, forteller om møtet med kvinnelige studenter ved tre zimbabwiske utdanningsinstitusjoner.

Vi kommer første inn i et klasserom med rundt 30 studenter, alle kvinner utenom to mannlige studenter som sitter bakerst i rommet. Vi blir plassert foran i rommet og sitter ved siden av "Life skills lecturer", personen som har ansvar studentvelferd og psykisk og fysisk helse blant studentene. Vi begynner å snakke med dem om seksuell trakassering, og spør om dette er et problem på deres institusjon. De fleste stirrer ser nervøst på skoene sine eller stirrer tomt ut i liften. Ingen sier noe. Da foreslår læreren selv at hun skal gå ut av rommet slik at studentene kan snakke i fred, uten tilstedeværelse av noen som representerer institusjonen. Det går ikke lang tid før studentene åpner opp. Seksuell trakassering er noe de fleste kjenner til og som mange har opplevd. Plystring, uønska kroppslig oppmerksomhet og tafsing kommer fra både mannlige medstudenter og lærere. Institusjonen har laget et utkast til en handlingsplan mot seksuell trakassering, men det er ingen av studentene som har fått være med i utformingen av dokumentet.

"Jeg ønsker å ta opp disse problemene med skoleledelsen, men jeg får ofte høre at jeg er her for å studere, ikke for å drive med politikk, forteller en student som selv sitter i studentparlamentet."

Female Student Network (FSN) har laget et meldekort hvor studenter kan rapportere tilfeller av seksuell trakassering, for å kunne dokumentere problemet og ta det opp med de ulike institusjonene. Ledelsen på institusjonen måtte imidlertid diskutere om de i det hele tatt fikk lov til å distribuere disse kortene. Til slutt fikk de klarsignal fra ledelsen om at kortene kan brukes, men det er ingen som har sett noe mer til kortene etter at ledelsen tok dem inn.

"Kvinner skal ikke være i førersetet"

Vi kom også inn på temaet lederskap. Svært ofte er det slik at kvinnelige studenter går for posisjoner med mindre ansvar, og de har aldri hatt en kvinne som leder av studentparlamentet. Mange av de kvinnelige studentene ønsket seg mer ledertrening og støtte til utforming av valgkampmateriell og lignende. Da vi spør den mannlige lederen av studentparlamentet om hva han tenker rundt det å ha en kvinne som leder fikk vi følgende svar:

"Kvinner er fra naturens side ikke født til å være ledere. Det betyr ikke at kvinner ikke skal få være med å bestemme. Tenk på det som å kjøre en bil. Selv om det er mannen som kjører, har kvinnen en viktig rolle i å støtte mannen og komme med innspill".

Det er kanskje unødvendig å si at kvinnene i rommet var langt fra enige med dette utspillet. Han ble raskt satt på plass av de andre studentene, og selv han ble taus da over 20 kvinnelige studenter protesterte høylydt på utsagnet hans. Kanskje vil vi se en kvinnelig leder av studentparlamentet neste år?

"Det finnes ikke seksuell trakassering hos oss"

På neste institusjon er de fleste studentene ute i praksis, men vi får møte med en liten gjeng av studenter som er til stede. Vi spør dem om seksuell trakassering er noe de diskuterer. "Seksuell trakassering er ikke et problem hos oss", kommer det kontant fra lederen av studentparlamentet.

Betyr det at blant alle de tusenvis av studentene som går her, at det aldri noensinne forekommer seksuell trakassering, spør vi forundret.

"Ja".

Vi går litt videre i samtalen og deler ut rapporteringskortene. Flere av de kvinnelige studentene studerer dem nøye, og spør hvordan de kan brukes og hvordan man fyller dem ut. Det er tydelig at dette er noe de har en interesse for. Etter hvert går lederen av studentparlamentet som til nå har dominert mesteparten av samtalen. Da kommer det frem at seksuell trakassering er noe flere av dem kjenner til, og noe de ønsker å ta opp med skoleledelsen. Det finnes ingen handlingsplan mot seksuell trakassering på denne institusjonen.

"Noen jenter selger kroppen sin i bytte mot studentverv"

På den tredje institusjonen møter vi over 20 engasjerte kvinnelige studenter. Mange av dem har så mye på hjerte at de ikke klarer å vente til det er deres tur med å snakke.

"Vi vet om noen jenter som blir lovet av mannlige medstudenter at dersom de har sex med dem så skal de få alle til å stemme på dem i studentparlamentsvalget. Etterpå innser de at de har blitt lurt, og at de ikke blir stemt på likevel."

Det kommer også frem at studentene ikke kjenner til hvor de kan rapportere seksuell trakassering på institusjonen. Mange av dem er også redde for å rapportere.

"Jeg hadde fått en dårlig karakter på en oppgave, og gikk til professoren min for å klage. Jeg fortalte ham at oppgaven var verdt mer enn den karakteren jeg fikk, og at den burde settes opp. Da spurte han meg "hva får jeg i retur for det"? Det var åpenbart at han ønsket en seksuell tjeneste av meg. Jeg bare gikk fra kontoret" forteller hun.

Female Student Network (FSN) jobber for å styrke kvinnelige studenter slik at de kan ta opp utfordringene de møter med ledelsen. De jobber også politisk opp mot myndighetene for å få på plass en handlingsplan mot seksuell trakassering. De gjorde tidligere i år en undersøkelse som viste at kun 4 av 21 institusjoner som ble undersøkt har en handlingsplan mot seksuell trakassering.

Vil du følge med på det arbeidet som FSN gjør? Følg dem på Facebook og Twitter. Og sjekk ut bloggen, Female Students Network.