Hopp til hovedinnhold

SAIH

Nyhet

Hva er Open Access 2 minutter

Situasjonen i dagInternett har gjort at informasjon spres raskere og med større utbredelse enn noen gang tidligere. Informasjon blir mer delt og kunnskapen et felleseie for hele verden. Men all kunnskap som skapes i dag blir fortsatt ikke delt med alle, men puttet bak høye betalingsmurer. Offentlig finansiert forskning produserer i dag mer forskingsartikler enn noensinne, men nesten alt blir publisert i lukkede tidsskrifter. Artiklene i disse tidsskriftene koster det veldig mye å få tilgang til.

Disse kostnadene kan ikke universitetsbiblioteker i mindre rike stater bære. Studenter og akademikere i disse utviklingslandene får dermed ikke tilgang til den nyeste forskningen. Dermed oppstår det et skille mellom de som har tilgang til forskning og de som ikke har det, med bakgrunn i økonomiske forskjeller. Det mener vi er urettferdig. (image) Størrelsene på landene i kertet er endret etter antall vitenskapelige artikler produsert i 2001. Kilde: worldmapper.org.KonsekvenserVed at studenter og akademikere i hele verden kan delta i den akademiske diskusjonen vil kun gjøre den akademiske verden enda bedre stilt til å løse verdens problemer. Initiativrike og nysgjerrige vitenskapelige talenter blir i dag holdt utenfor verdens kunnskapsbase og diskusjon fordi de er født et sted hvor de ikke har like mye penger som i vestlige land. Ubegrenset tilgang til kunnskapen på internett er noe som vi ofte anser som en selvskreven rettighet, men den er i dag ikke gjeldende for kunnskapen som skapes over hele verden til det beste for menneskeheten.

Dette har også konsekvenser for helsepersonell som ikke får tilgang til den nyeste forskningen som kan gjøre dem i stand til å gi sine pasienter den beste behandlingen. Et eksempel på det er i Malawi hvor helsepersonell i 2006 ikke fikk tilgang til den nyeste forskningen på hiv. Helsepersonell fikk derfor ikke ut informasjon om smittefaren ved hiv-medisinering og amming. Publisering av funn i lukkede tidsskrifter satte liv i fare.

Hvem betaler?Det er beregnet at det koster norske universitetsbiblioteker rundt 200 millioner skattekroner i året å få tilgang til sine studenter og akademikere. Disse kostnadene utgjør altså en betydelig andel av deres totale utgifter. Og disse utgiftene bare øker og øker. Siden noen av disse journalene inneholder så viktig kunnskap som alle universiteter må ha tilgang til, kan publiseringsselskapene øke prisene veldig mye. Hvis universitetene ikke kjøper den tilgangen vil studentene og akademikerne finne andre universiteter som har tilgang.

Hvem tjener?De eneste som tjener på dette er de store publiseringsfirmaene som har enorme profitter. De har nemlig lave utgifter og høye inntekter. De produserer ikke forskningen, det gjør forskerne med skattebetalernes penger. De kan bare publisere artiklene i sine journaler og kreve høye priser. Universitetene er helt avhengig av å få denne forskningen til sine studenter og forskere at de er villige til å betale nesten hva som helst. (image) Den røde linjen viser prisøkningen på tiddskrifter i USA fra 1986 til 2010. kilde: ARL Statistics

Politiske løsningerDen politiske løsningen finnes allerede i dag, Open Access-publisering. I disse tidsskriftene er det ofte gratis å publisere og å lese artiklene. I tillegg er det ingen restriksjoner på bruksretten. Det koster i noen av Open Access tidsskriftene penger å publisere artiklene, men det er gratis å lese dem. Dermed må forskerne søke om midler for å publisere i disse tidsskriftene. I dag publiseres ca. 10-12 prosent av alle norske vitenskapelige artikler i Open Access-tidsskrifter. Mange av de store universitetene har etablert publiseringsfond hvor forskerne kan søke om midler til kostnadene for å publisere i Open Access tidsskrifter. Dette er flott, men bare en begynnelse. Det som trengs er midler fra nasjonalt hold slik at de små lærestedene og forskningssentrene også kan få midler til publisering.

Nyheter som engasjerer i kampen for utdanningsrettferdighet

a group of people are holding a rainbow flag in the air .a group of people are holding a rainbow flag in the air .

Nyhet

Amerikanske tilstander 

Juni er her i all sin regnbueprakt, og som forventet krydres alle flater med hele spekteret av hat og støtteerklæringer til Norges skeive befolkning.

Les nyhet
a woman wearing a yellow vest and earrings is smiling for the camera .a woman wearing a yellow vest and earrings is smiling for the camera .

Nyhet

Gjennomslag! Kampen fortsetter

Foreløpig gjennomslag i kampen for gratis høyere utdanning i Norge!

Les nyhet
a fist is holding a pencil in front of a flag .a fist is holding a pencil in front of a flag .

Nyhet

Støtt studenter og akademikere i Gaza

Midlene går uavkortet til studenter og akademikere i Gaza, direkte koordinert med representanter for høyere utdanningssektoren i Gaza.

Les nyhet
a sign that says fanfare with a watermelon and maracas on it .a sign that says fanfare with a watermelon and maracas on it .

Nyhet

FANFARE – fellesskap mot fascisme!

Velkommen til folkefest og fellesskap mot fascisme - søndag 22. juni i Oslo

Les nyhet
a row of vans are parked in front of a building with graffiti on it .a row of vans are parked in front of a building with graffiti on it .

Nyhet

Gatekunst og frigjøringskamp

Fredag 27. juni inviterer SAIH og Street Art Oslo til avduking av et nytt veggmaleri midt i Oslo sentrum.

Les nyhet
a fist is holding a pencil in front of the palestinian flag.a fist is holding a pencil in front of the palestinian flag.

Nyhet

Norske universiteter med nytt samarbeid for palestinsk høyere utdanning

Tirsdag 27. mai ble et nytt samarbeid mellom en rekke norske høyere utdanningsinstitusjoner etablert. Hovedformålet er å mobilisere og koordinere ressurser som kan bidra til å støtte Palestinsk høyere utdanning. Hele 14 universiteter og høyskoler, blant dem flere av landets største, er involvert i oppstarten.

Les nyhet

Engasjer deg

Oppdag hvordan du kan bidra til SAIHs arbeid.

Hold deg oppdatert – meld deg på nyhetsbrev

En person med munnbind og solbriller. Basert på bakgrunnen skjønner vi at denne personen deltar i en demostrasjonEn person med munnbind og solbriller. Basert på bakgrunnen skjønner vi at denne personen deltar i en demostrasjon
En person som prater inn i en megafonEn person som prater inn i en megafon