Historisk forslag med store smutthull

Regjeringen foreslår for første gang å forby handel og investeringer knyttet til israelske bosetninger på Vestbredden. SAIH ønsker forslaget velkommen, men mener loven er for snever og inneholder så mange smutthull at den risikerer å få begrenset effekt i praksis.

Hva har skjedd?

Regjeringen har for første gang lagt frem et lovforslag som forbyr handel og investeringer knyttet til de israelske bosetningene på Vestbredden. Det er historisk, et lovfestet forbud med straffeansvar betyr at Norge endelig begynner å ta sine folkerettslige forpliktelser på alvor.

I vårt høringssvar understreker vi at forslaget er et godt utgangspunkt, men at det per nå er så fullt av smutthull at det i praksis kan bety lite.

Dette er hovedgrunnene til at SAIH mener forslaget må styrkes:

For snevert: hele okkupasjonen er ulovlig og må rammes av forbudet

I 2024 slo Den internasjonale domstolen (ICJ) fast at det ikke bare er bosetningene som er ulovlige, men at hele Israels okkupasjon av Palestina er folkerettsstridig. Alle land er forpliktet til ikke å bidra til å opprettholde den. Norge stemte til og med for en FN-resolusjon som sier akkurat dette.

Loven sier heller ingenting om institusjonelt samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner som opererer på okkupert område. Et konkret eksempel er Ariel University, som ligger midt i den ulovlige bosetningen Ariel på Vestbredden. Som utdanningsaktør mener SAIH at dette er et åpenbart hull: forskningssamarbeid med institusjoner som bidrar til å legitimere okkupasjonen bør også rammes.

Likevel begrenser regjeringens lovforslag seg til bosetningene. Det sier ingenting om resten av okkupasjonen, og ingenting om Golanhøydene, som Israel har okkupert og ulovlig annektert siden 1981.

Etter SAIHs syn bør loven derfor omfatte den ulovlige okkupasjonen som helhet, ikke bare bosetningene.

Smutthullene alle kan se

Loven forbyr import av varer produsert i bosetningene, men hvis en appelsin dyrkes i en bosetning og presses til juice i en fabrikk et annet sted i Israel er den plutselig lovlig å importere. Det er fortsatt en bosetningsvare, bare med ett ekstra produksjonsledd. Et selskap trenger bare å flytte siste ledd i produksjonen for å komme seg rundt hele forbudet.

Slik lovforslaget er utformet i dag, er det risiko for at varer med opprinnelse i bosetningene fortsatt kan finne veien inn på det norske markedet.

Investeringsforbudet treffer for få selskaper

Investeringsforbudet gjelder kun selskaper som både har hovedkontor og produksjon i en bosetning. I praksis betyr det at internasjonale selskaper med produksjon der, men adresse i Tel Aviv eller Seattle, ikke rammes i det hele tatt, og at norske finansaktører fortsatt lovlig kan investere i dem.

Hvis dette ikke endres, kan Oljefondet fortsette å være Europas største investor i selskaper knyttet til de ulovlige bosettingene. Det er ikke godt nok!

SAIH mener derfor at kriteriene for hvilke selskaper som omfattes av investeringsforbudet må utvides.

Forbudet bør gjelde alle ulovlige okkupasjoner og annekteringer

Sammen med Forsvar Folkeretten og 27 andre organisasjoner har SAIH i to år stått bak et forslag til en bredere lov som gjelder alle land som ulovlig okkuperer eller annekterer territorium: Russland i Krim, Marokko i Vest-Sahara, Israel i Palestina og Golan. Det er en mer prinsipiell, og mer robust, måte å bygge loven på. Vi ber regjeringen vurdere det samme.

Et mer prinsipielt lovverk vil gjøre det enklere å håndheve folkeretten konsekvent, uavhengig av hvilket land som står bak okkupasjonen.