Når solidaritet blir kriminalisert

Angrepene på aktivister verden over er ikke bare utrolig skremmende, men det truer demokratiet.

Denne saken stod først på trykk i Universitas, 25.9.

Visste du at i Ungarn har Pride-parader og kjønnsstudier blitt forbudt? At studentforeninger i Tyrkia, Zimbabwe og en rekke andre land undertrykkes og fengsles? At amerikanske universiteter står i en skvis der de må velge mellom å avvikle mangfoldstiltak, eller risikere å miste milliarder i statsstøtte? Eller at i Kina sensureres ord som ”frihet”, ”menneskerettigheter” og ”Tibet”?

Likevel er det én sak autoritære ledere frykter mer enn noe annet: Palestina.

Sensuren skjer ikke bare i diktaturer langt unna, det skjer i Europa. I Danmark er det forbudt å debattere Palestina i skolevalgkampen. I Frankrike er det forbudt å demonstrere for Palestina, fordi det «truer den offentlige orden». I England bruker myndighetene anti-terrorlovgivning for å kneble fredelige demonstrasjoner.

I USA kan du risikere å bli nektet turistvisum hvis du har ytret deg kritisk mot Israel i sosiale medier. Studenter som engasjerer seg for Palestina risikerer å bli deportert, slik som Mahmoud Khalil og flere andre.

Vi ser de samme tendensene også her hjemme. Frp-leder Sylvi Listhaug omtalte nylig Greta Thunberg som en farlig kriminell som må utvises av landet.

Stigmatisering av grasrota

Vi som er aktivister, marsjerer i gatene, går i demonstrasjonstog og protesterer i både solskinn og regnvær, blir stadig oftere stemplet som urokråker som truer lov og orden. Men det er ikke vi som er farlige, det er angrepene på demokratiet og ytringsfriheten som er den egentlige trusselen i et demokrati.

Unge mennesker over hele verden har tatt til gater, torg, internett, universiteter, stilt seg opp foran ambassader og institusjoner som Norges bank. Vi nekter å tie når vi ser barn som blir skutt i matkø, av telt som blir satt fyr på, av uskyldige mennesker som blir bombet dag og natt.

Responsen på engasjementet ligner mer og mer på det vi er vant til å se fra autoritære land langt borte. Svensk, tysk, amerikansk og britisk politi har gått til fysiske angrep på Palestina-aktivister. På svenske universiteter bruker politiet aggressive politihunder i møte med demonstranter.

At styresmakter i demokratiske land bruker autoritære metoder mot Palestina-aktivister øker terskelen for å engasjere seg. At myndighetene velger å kneble egen befolkning i stedet for å legge til rette for folkelig mobilisering mot det som med all sannsynlighet er et folkemord, er et stort, demokratisk tilbakeskritt til en tid vi ikke ønsker oss tilbake til i vår del av verden.

I tillegg fører det til at solidaritet med Palestina kan bli sett på som noe problematisk, i stedet for et uttrykk for solidaritet. Angrepene på Palestina-aktivister bør få alarmen til å gå for alle som er opptatt av å bevare demokratiet.

Når det blir sett på som legitimt å angripe, fengsle og utvise Palestina-aktivister, er veien kort for å kriminalisere flere sosiale bevegelser. Vi ser hvor kort tid det tok å bygge ned demokratiet i USA, og vi ser urovekkende tendenser i flere europeiske land.

Vi står på skuldrene til aktivister som har kjempet frem rettigheter vi i dag tar for gitt, som skeives rettigheter, abort, retten til et anstendig arbeidsliv. Alt dette kan i tur og orden krakkelere hvis kneblingen av Palestina-aktivister får lov til å fortsette.

Skrevet av Henriette Reierson Johnstone, leder i SAIH og Maria Louise Hundeide Godoy, leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.