​Fredsprosessen i Colombia: Fremskritt med forbehold

Den 24. september kom UD ut med en pressemelding angående de nyeste fremskrittene i fredsforhandlingene i Colombia. Det forespeiles en endelig våpenhvile og avtale innen 6 måneder, og det har blitt enighet om å opprette et spesialtribunal for å stille krigsforbrytere fra begge sidene av konflikten for retten. Men på bakken fortsetter lokalbefolkningen å lide av vold- og krigshandlinger.

Fremskritt med forbehold Fredsavtalen mellom colombianske myndigheter og FARC-EP betyr ikke automatisk fred i Colombia. Over 50 år med intern konflikt i Colombia har satt dype spor og landet er fortsatt preget av militarisering, vold, undertrykkelse og sosial ulikhet. Særlig hardt rammet er urfolk, afrocolombianere og småbønder som har mistet tilgangen til sine rettmessige landområder.

Fredsforhandlingene har aldri nådd så langt som nå. Likevel er fredsavtalen bare første skritt på veien mot fred og sosial rettferdighet i landet.

Menneskerettighetsforkjempere fra ulike sektorer av samfunnet blir fortsatt møtt med trusler, vold, forfølgelse og drap. Sosial protest møtes med vold og kriminalisering av hær, politi og spesialstyrker. I tillegg til den alvorlige sikkerhetssituasjonen, har konflikten splittet sivilsamfunnet og skapt store økonomiske og sosiale forskjeller mellom folk. Det er strukturelle utfordringer som krever grunnleggende endring i lovgivning og politikk.

«Vi mener det er feil å snakke om en post-konflikt i etterkant av forhandlingene, det er snarere snakk om en post-avtale. Mye gjenstår for å skape reell rettferdighet og fred i Colombia», forteller våre samarbeidspartnere fra det colombianske sivilsamfunnet. De mener det er positiv at det inngås en avtale om våpenhvile, men mener sivilsamfunnet generelt har fått en alt for liten stemme i prosessen.

Flere parter i konflikten Det er ikke bare hæren og geriljabevegelsene som står for overgrep mot sivilsamfunnet. Våre samarbeidspartnere i Colombia mener at det også må settes søkelys på paramilitære grupper og kriminelle bander som står bak alvorlige menneskerettighetsbrudd. Studentorganisasjonen ACEU mottar stadige trusler fra paramilitære grupper som vil kneble all kritikk mot myndighetene. Det er vanskelig å få satt i gang rettsprosesser mot de skyldige, når colombianske myndigheter understreker at «våpenhvileavtalen» med de paramilitære fremdeles står ved lag.

«Det virker ikke som om staten forbereder seg på en demokratisk og fredelig etterkrigsperiode, der det er respekt for sosial kamp eller retten til organisering og protest. De siste månedene har flere aktivister som har demonstrert for endringer i jordbrukspolitikken blitt fengslet og rettsforfulgt. Det er en helt klar kriminalisering som foregår fra myndighetenes side», sier talsperson for urfolksorganisasjonen CRIC som SAIH har samarbeidet med siden 2013.

Mer til opprustning, mindre til utdanning En generell kritikk fra flere sivilsamfunnsorganisasjoner i Colombia er at den praktiske politikken ikke gjenspeiler punktene som partene har blitt enige om i Havanna. Da president Santos gikk til valg i 2014, trakk han fram utdanning og fredsprosessen som hovedsatsningsområder for regjeringen. Studentorganisasjonene ACEU, mener politikken har tatt en helt annen retning.

«I stedet for å øke støtten til, og forbedre den offentlige utdanningen i Colombia, har støtten til politiets spesialstyrker, som maner fram alt annet en fredskultur, blitt økt», forteller studentleder Omar, som selv har opplevd å bli truet på livet. Anti-opprør styrken ESMAD har ved flere anledninger ledet brutale aksjoner mot fredelige demonstrasjoner, også mot studenter og unge som kjemper for bedre utdanningsvilkår i landet.

«SAIH vil følge tett med på den videre prosessen for fred i Colombia. Vi mener det er grunnlag for optimisme, men vil understreke behovet for beskyttelse av det sivile samfunn og utdanningsinstitusjoner, dersom man skal oppnå varig stabilitet og fred for alle parter. Man får ikke til en forsoning dersom halvparten av sivilsamfunnet er ekskludert fra den videre fredsprosessen» sier leder av SAIH, Nicklas Poulsen Viki.