Fest i eit splitta Bolivia

(image) Evo Morales. Foto: Alain Bachellier (Creative Commons)

Ny grunnlovForsamlinga som har laga ny grunnlov for Bolivia kom i mål etter 16 månader med boikott, vald, sveltestreik og stor usemje. Fleirtalet av opposisjonen sine representantar boikotta både møtet i grunnlovsforsamlinga og kongressen då den nye grunnlova vart vedteken. Urfolksorganisasjonar, fagrørsler og andre støttespelarar til president Evo Morales, feirar derimot ei ny grunnlov for eit ”fleirnasjonalt og interkulturelt” Bolivia.

Grunnlova er enno ikkje formelt godkjend som gjeldande for Bolivia. Først må den få ja-fleirtal i folkerøysting på nyåret 2008. Festen blant sosiale rørsler og tilhengjarar av president Morales, har likevel starta. Ei ny grunnlov har vore ei av dei viktigaste kampsakene deira sidan 90-talet, og det var eit av Morales sine viktigaste politiske løfte då han vart valt i desember 2005. Morales sitt parti ”Rørsle for sosialisme”, hadde over 50 % av dei folkevalde representantane i grunnlovsforsamlinga, i tillegg til andre støttespelarar.SAIH-partnarar aktive i prosessenFleire av SAIH sine partnarar i Bolivia har jobba aktivt i forhold til grunnlovsforsamlinga. Urfolkskvinneorganisasjonen CDIMA har hatt kurs for urfolkskvinner om relevante tema, samla inn deira innspel og forslag og jobba for at urfolkskvinner skulle bli høyrt i prosessen. Ungdomsorganisasjonen CEADL i den fattige storbyen El Alto, har vore viktige aktørar for å få ungdom sine forslag inn i grunnlovsforsamlinga. Begge desse organisasjonane jobbar særskild med opplæring og mobilisering, slik at aktørar i det sivile samfunn kan komma med konstruktive forslag og meiningsytring basert på kunnskap om viktige sosiale og politiske tema.

Kampen for sjølvstendeParallelt med den veksande makta til sosiale rørsler i høglandet etter 2000, vaks kravet frå sterke krefter i fylka i låglandet om større regionalt sjølvstende (autonomi) fram. Storbyen Santa Cruz, der mange større føretak, jordeigarar og andre i den økonomiske eliten held til, er sentrum for autonomirørsla. Det er i låglandet størstedelen av dei rike olje- og gassressursane finst, og motstanden mot å dela desse med det fattige høglandet er stor.

Autonomirørsla i låglandet er svært kritiske til president Evo Morales sin politikk, og mykje tyder på at dei har drive ein aktiv kamp for å spolera arbeidet med ny grunnlov. Etter at opposisjonen sine representantar boikotta fora der ny grunnlov vart vedteke, har dei protestert mot å godkjenna prosessen som lovleg. Samstundes med at president Morales presenterte det nye grunnlovsforslaget for den oppmøtte folkemassen i La Paz, presenterte autonomirørsla sine statuttar for sjølvstende i fleire byar i låglandet. President Morales inviterer opposisjonen til dialog for å løysa konfliktane og definera innhaldet i autonomiomgrepet, som og er nytta og innført i den nye grunnlova. Det er stor avstand mellom dei to partane, og kva som skjer i Bolivia framover er det ingen som ein gong tør å spå.

Fleire Bolivia lenker her: http://www.latin-amerikagruppene.no/