Er det virkelig så farlig å være student?

De siste ukene har vår nye supporterklubb dukket opp på campuser over hele Norge for å feire akademisk frihet, og gjennom små videosnutter har vi sett dem i aksjon. Men hvorfor er det vits å feire at noen låner en bok eller stiller kritisk spørsmål til professoren? Er det virkelig så vanskelig å være student?

Brudd på studenters rettigheter internasjonalt er utbredt – det vet vi. Det kan du også lese mer om her, og gjennom Students At Risk-studentene får vi høre de virkelige historiene. Vi vet også at mange hendelser hvor studenter straffes uten grunn – som norske studenter ville beskrevet som helt absurde – ikke engang blir fanget opp.

Å låne bok

Vi hadde egentlig ikke hørt om noen som er truet fordi de lånte en bok som ikke sto på pensum. Men Students At Risk-student Mostafa El-Sayed kunne fortelle oss at sikkerhetsvaktene på universitetet i Alexandria hadde fratatt ham en bok om menneskerettigheter som han brukte da han studerte sosiologi. Eksemplet er ikke enestående. I en rekke land er også enkelte bøker forbudt av landets myndigheter av ulike grunner – se for eksempel her.

Kontroversielt innhold som studenter får tak i kan anses som en klar trussel blant autoritære regimer. For hvem vet hva de kan bli inspirert til å finne på? Det så vi også tydelig da 45 studenter arrestert i Zimbabwe i 2011, fordi en foreleser viste en film om den arabiske våren. Studentene ble siktet for forræderi men ble senere løslatt mot kausjon. Flere ble dømt til over 400 timers samfunnstjeneste.

Tre studenter har et møte

Dette eksemplet kan kanskje sees på som en liten overdrivelse, men ikke mye. Et vanlig grep for autoritære stater for å forhindre demonstrasjoner er å forby forsamlinger på over 3 personer. Det betyr i praksis at 4 venner som møtes i gata og som prater sammen kan arresteres av politiet. Dette har vært praksis i blant annet Myanmar, som nå sakte men sikkert begynner å mykne opp lovene sine på forsamlingsfrihet, men hvor det fortsatt er store utfordringer.

Et annet «knep» for å kneble ikke-voldelige demonstrasjoner er å kreve at de som skal holde møte eller demonstrere må få godkjennelse av universitetsledelsen (på campus) eller av myndighetene (i offentligheten). I SAIHs nye rapport Besieged Universities hevdes det at universitetsledelsen tidligere krevde å bli orientert om møter i studentforeninger. I dag kreves godkjenning av alle møter, noe som i praksis ikke gis. Dermed blir møter i studentforeninger ansett som ulovlige og universitetets egne stikkerhetsvakter eller politiet kan gripe inn der de ønsker.

Å stille et kritisk spørsmål på forelesning

Mange studenter tør ikke ytre seg fritt i undervisning og på campus. I SAIHs nye rapport Besieged Universities viser rapportforfatterne hvordan økt tilstedeværelse av politiet og militæret, samt at mer aggressive sikkerhetsvakter på universitetene sakte, men sikkert har kneblet en gryende demokratibevegelse blant studentene i Egypt.

Taktikkene er også godt diskutert i SAIH rapport Language of the police battions fra 2010, som viser at ved å ta i bruk et bredt virkemiddelapparat som trusler, overvåkning, utvisning og fengsling av studentledere sendes følgende signaler til alle studenter: Engasjerer du deg for demokrati, går det dårlig med deg.

Fri presse

I likhet med ønsket om å kontrollere hva studenter lærer gjennom pensum, er det en utbredt taktikk flere steder i verden å prøve og begrense hva som produseres av informasjon blant studentene selv. Frie studentmedier som kan ytre seg kritisk også til sitt eget lærested er ingen selvfølge. Nylig ble for eksempel studentene ved Copperbelt University i Zambia pålagt å undertegne en erklæring om at de ikke skulle hverken holde demonstrasjoner eller produsere materiell som kunne framtre som kritisk mot universitetsledelsen og landets myndigheter.

Blant den oppfattende dokumentasjonen som er samlet inn og presentert i SAIHs nye rapport Besieged Universities er flere arrestasjoner av studenter som deler ut flygere «mot regime» på campus. Studenter har også blitt arrestert for å besitte flygere.

Interessant nok skal vi heller ikke lengre enn til Storbritannia, hvor det den senere tiden har blitt uttrykt sterke bekymringer for studentenes ytringsfrihet på campus og universitetenes behov for å kneble kritisk debatt.

Går over campus

Å gå over campus er ikke en straffbar handling, såvidt SAIH kjenner til. Men i SAIHs nye rapport dokumenterer vi hvordan egyptiske myndigheter har endret lovverket til å definere campus som militær eiendom. Sammen med andre lovendringer betyr det i praksis at der politi og militæret tidligere måtte ha godkjenning av universitetsledelsen for å komme inn på campus, er det i dag fritt fram. Det betyr også at studenter som blir anklaget for hærverk på universitetet kan stilles for militær domstol. En militær domstol har ingen jury, dommeren trenger ikke være utdannet i juss eller ha rett til advokat, og beviskravene er svakere.

Å kunne bevege seg fritt på campus er også et generelt symbol på hvordan mange politisk aktive studenter opplever sterkt press fra myndigheter og administrasjonen ved sine læresteder, gjennom at deres demokratiske spillerom blir kraftig innskrenket for å hindre opprør. Når unge, lærelystne, kritiske og nysgjerrige mennesker samles på en plass for å skape nye ideer og kunnskap – ja, hvem vet hva som kan skje?

Les også: Alvorlige brudd mot studenters rettigheter i Egypt