En ung generasjon slår alarm

ILO-rapporten Global Employment Trends 2011, utgitt i januar, viser at 60 prosent av befolkningen i Midtøsten og Nord-Afrika er under 30 år. Mer enn 40 prosent i voksen alder lever på mindre enn 2 dollar om dagen, og 24 prosent av de unge er uten arbeid. I Algerie ligger dette tallet på hele 40 prosent. I Tunisia er den nasjonale arbeidsløsheten på 14.2 prosent, og 30.3 prosent blant de unge.Og det er også den yngre generasjonen som er i flertall blant demonstrantene som høyrøstet har vist sin misnøye den siste tiden. University World News kaller hendelsene “the jobless graduate time-bomb”. En tidsbombe som bokstavelig talt ble utløst da en ung, universitetsutdannet tunisier satte fyr på seg selv for nøyaktig to måneder siden.Avisoverskriftene om hardtslående demonstrasjoner, nå senest i Libya og gulfstaten Bahrain, fortsetter. Hva skyldes denne “tidsbomben”?

(image) Mangel på muligheter- Det er en selvmotsigelse å utdanne store deler av din befolkning og skape en middelklasse med høyere utdanning - og samtidig forsøke å regjere med jernhånd, sier Juan R. Cola, professor i Midtøstenstudier ved University of Michigan, til New York Times.Aktivister og analytikere har pekt på at en av de grunnleggende årsakene til dagens problemer i Midtøsten og Nord-Afrika er mangel på arbeidsplasser for ungdom og universitetsutdannede. Utdanningssystemene utvides og produserer stadig flere kandidater, uten at jobbmulighetene økes.I Afrika og Midtøsten har høyere utdanning blitt sett på som en måte å øke kvalifisert arbeidskraft, men det har ofte vist seg å ikke følge landenes utviklingsbehov. For eksempel har læremetoder og pensum ikke blitt justert til nye krav og kvalifikasjoner i arbeidslivet, særlig i privat sektor. Det er ikke lengre slik at myndighetene automatisk sysselsetter universitetsutdannede, og arbeidsgivere i privat sektor krever høyt utdannede studenter med andre og langt høyere kvalifikasjoner. Les mer om denne problematikken og forslag til løsninger i University World News.En ny generasjonAnalytikere peker videre på at den voksende befolkningen – fra Tehran i Iran til Tangier i Marokko – har forandret seg for mye til at de gamle systemene kan fungere, skriver New York Times. Felles for alle landene som nå rammes av opprør, er diktatorisk vanstyre ved en familie, et politisk parti eller en gruppe militære offiserer. Og en privilegert og korrupt elite beriker seg på befolkningens bekostning.

Den yngre generasjonen, i klart flertall, har tatt til orde:

- Det dagens herskere ikke skjønner, er at vi er en ny generasjon som ønsker en bedre jobb, som ønsker å spørre hva som skjer, og som ønsker å spørre “hvor fikk du de pengene fra?" sier den bahrainske skribenten Sawsan al-Shaer til New York Times.

Hun kaller protestbølgen en “brannalarm”:

- Protestene er en brannalarm om at fagre løfter ikke holder lenger. Regjeringene som har holdt rundt 20 til 40 år er for trege til å innse det, sier hun.

Foto: "Egyptian Revolution: Not Giving Up", M. Soli.

Les også: Akademikere på offensiven i Egypt.