Bolivia: Utdanningsreform skaper kontrovers

DekolonialiseringUrfolk i Bolivia har etter langvarig diskriminering lavere utdanning og lavere levealder enn de som regnes som mestizo eller hvit. I 2006 fikk landet sin første indianske president Evo Morales som har som politisk mål å dekolonialisere staten og det bolivianske folk. Myndighetene ønsker å avvikle vestlige verdier, som for eksempel den økende individualiseringen, som står i sterk kontrast til den mer kollektive tankegangen blant indianerne. (image)

Utdanning er maktEn av de viktigste måtene å gjøre dette på blir å få endret deler av skolens pensum, i grunnskolen, videregående skole og på universitetsnivå. Dette arbeidet jobber blant annet FUNPROEIB Andes med. Deres fokus er spesielt på språk og lese- og skriveopplæring. Dette er fordi at barn som først lærer å lese og skrive på sitt eget morsmål før de lærer seg spansk, i langt større grad mestrer fagene som blir undervist i på skolen.

(image) Utdanning er makt, og ved å legge forholdene til rette for urbefolkningen kan man redusere gapet mellom utdanningsnivået hos indianerne og mestizo/ hvite. Den nye utdanningsloven krever at urspråk skal bli obligatorisk i offent lige stillinger. For en del statlige stillinger kreves det allerede at man må kunne ett urspråk i tillegg til spansk. På denne måten blir urfolk favorisert fordi de har en stor fordel under ansettelse i tillegg til at urspråkene i seg selv får større verdi.

"Det er en motsigelse at den bolivianske myndigheten sier de vil feire og verdsette kulturell ulikheter på samme tid som de vil implimintere ett utdanningssystem for hele landet" Fernand Prado, Professor

Kulturelt mangfold som forsoner eller splitter?Kritikere mener at de 36 forskjellige språkene i Bolivia er en forbannelse fordi det har ført til enda flere sosiale hindringer for urbefolkningen. Fremdeles finnes det mange mennesker som er funksjonelt analfabeter. Selv om utviklingen går fremover, er det store forskjeller på utdanningsnivået hos urfolk og mestizos/hvite. Et reelt spørsmål er hvorvidt et sterkt fokus på kulturelle forskjeller vil kunne virke mot sin hensikt og føre til et enda mer polarisert samfunn. Mange synes myndighetene feiler når de fokuserer på urbefolkningen i stedet for en samlet boliviansk nasjonalitet. Er assimilering til en felles boliviansk kultur det beste for Bolivias urbefolkning? På den andre siden kan kvotering og økt fokus på restaurering av indianernes kultur synes nødvendig i et samfunn hvor de har blitt undertrykt i et århundre. Dersom loven blir en suksess kan den i beste fall gi det bolivianske folk et sterkere grunnlag for respekt for kulturelle ulikheter, et resultat som vil være av stor betydning for et land så politisk, økonomisk og etnisk splittet.

Gjenvalg avgjørendeDet vil bli nytt valg i desember 2009 og dersom Morales’ regjering blir gjenvalgt regner man med at forslaget går igjennom slik at loven blir implementert i januar 2010. Det er på dette tidspunkt uklart om loven, dersom den blir satt i verk, vil bli et verktøy for å skape et velfungerende, pluralistisk samfunn, eller om den vil kunne lede til større forskjeller mellom urfolk, mestizo/hvite.

På linken nedenfor kan du lese om dette temaet. Oppgaven er basert på 25 dybdeintervjuer med Bolivianske intellektuelle under et 3 måneder feltarbeid i Bolivia.

Last ned: The Controversy of Decolonization of Education in Bolivia (pdf 1mb)Les sammendrag på engelsk på SAIHs ressurssider