Hopp til hovedinnhold

SAIH

Nyhet

Bolivia: Utdanningsreform skaper kontrovers

DekolonialiseringUrfolk i Bolivia har etter langvarig diskriminering lavere utdanning og lavere levealder enn de som regnes som mestizo eller hvit. I 2006 fikk landet sin første indianske president Evo Morales som har som politisk mål å dekolonialisere staten og det bolivianske folk. Myndighetene ønsker å avvikle vestlige verdier, som for eksempel den økende individualiseringen, som står i sterk kontrast til den mer kollektive tankegangen blant indianerne. (image)

Utdanning er maktEn av de viktigste måtene å gjøre dette på blir å få endret deler av skolens pensum, i grunnskolen, videregående skole og på universitetsnivå. Dette arbeidet jobber blant annet FUNPROEIB Andes med. Deres fokus er spesielt på språk og lese- og skriveopplæring. Dette er fordi at barn som først lærer å lese og skrive på sitt eget morsmål før de lærer seg spansk, i langt større grad mestrer fagene som blir undervist i på skolen.

(image) Utdanning er makt, og ved å legge forholdene til rette for urbefolkningen kan man redusere gapet mellom utdanningsnivået hos indianerne og mestizo/ hvite. Den nye utdanningsloven krever at urspråk skal bli obligatorisk i offent lige stillinger. For en del statlige stillinger kreves det allerede at man må kunne ett urspråk i tillegg til spansk. På denne måten blir urfolk favorisert fordi de har en stor fordel under ansettelse i tillegg til at urspråkene i seg selv får større verdi.

"Det er en motsigelse at den bolivianske myndigheten sier de vil feire og verdsette kulturell ulikheter på samme tid som de vil implimintere ett utdanningssystem for hele landet" Fernand Prado, Professor

Kulturelt mangfold som forsoner eller splitter?Kritikere mener at de 36 forskjellige språkene i Bolivia er en forbannelse fordi det har ført til enda flere sosiale hindringer for urbefolkningen. Fremdeles finnes det mange mennesker som er funksjonelt analfabeter. Selv om utviklingen går fremover, er det store forskjeller på utdanningsnivået hos urfolk og mestizos/hvite. Et reelt spørsmål er hvorvidt et sterkt fokus på kulturelle forskjeller vil kunne virke mot sin hensikt og føre til et enda mer polarisert samfunn. Mange synes myndighetene feiler når de fokuserer på urbefolkningen i stedet for en samlet boliviansk nasjonalitet. Er assimilering til en felles boliviansk kultur det beste for Bolivias urbefolkning? På den andre siden kan kvotering og økt fokus på restaurering av indianernes kultur synes nødvendig i et samfunn hvor de har blitt undertrykt i et århundre. Dersom loven blir en suksess kan den i beste fall gi det bolivianske folk et sterkere grunnlag for respekt for kulturelle ulikheter, et resultat som vil være av stor betydning for et land så politisk, økonomisk og etnisk splittet.

Gjenvalg avgjørendeDet vil bli nytt valg i desember 2009 og dersom Morales’ regjering blir gjenvalgt regner man med at forslaget går igjennom slik at loven blir implementert i januar 2010. Det er på dette tidspunkt uklart om loven, dersom den blir satt i verk, vil bli et verktøy for å skape et velfungerende, pluralistisk samfunn, eller om den vil kunne lede til større forskjeller mellom urfolk, mestizo/hvite.

På linken nedenfor kan du lese om dette temaet. Oppgaven er basert på 25 dybdeintervjuer med Bolivianske intellektuelle under et 3 måneder feltarbeid i Bolivia.

Last ned: The Controversy of Decolonization of Education in Bolivia (pdf 1mb)Les sammendrag på engelsk på SAIHs ressurssider

Nyheter som engasjerer i kampen for utdanningsrettferdighet

Hender holder opp et forstørrelsesglass, en skattemelding, en kalkulator og en globe.Hender holder opp et forstørrelsesglass, en skattemelding, en kalkulator og en globe.

Nyhet

Internasjonalt skattesamarbeid fungerer – men ikke for det globale sør

Finansminister Vedum og utviklingsminister Tvinnereim skaper et optimistisk bilde av internasjonalt skattesamarbeid, men virkeligheten fortjener et mer kritisk blikk. Mens de markerer milepæler og roser OECD, unnlater de å adressere det viktige spørsmålet om hvem som faktisk har en stemme i utformingen av disse reglene.

Les nyhet
En statue på et torg, foran en bygning.En statue på et torg, foran en bygning.

Nyhet

Akademisk boikott er ikke autoritært eller prinsippløst

Det er ingen grunn å skille skarpt mellom rett, moral og politikk i universitetspolitiske spørsmål.

Les nyhet
three young women are smiling for the camera in circles .three young women are smiling for the camera in circles .

Nyhet

Valgkomiteens innstilling til SAIHs arbeidsutvalg 2024/2025

Les nyhet
En gruppe mennesker står sammen og snakker. En gruppe mennesker står sammen og snakker.

Nyhet

Ledig stilling: Organisasjonsrådgiver

SAIH søker en engasjert og systematisk organisasjonsrådgiver som brenner for global solidaritet og sterke organisasjoner.

Les nyhet
En kvinne står foran en vegg med armene i kors.En kvinne står foran en vegg med armene i kors.

Nyhet

Motstanderne av akademisk boikott gjør det enkelt for seg selv

Det er enkelt å være prinsipielt for akademisk frihet og mot akademisk boikott. Går man derimot inn i den konkrete situasjonen i Israel og Palestina blir det mer krevende.

Les nyhet
En kvinne iført en svart frakk og et grønt skjerf smiler til kameraet.En kvinne iført en svart frakk og et grønt skjerf smiler til kameraet.

Nyhet

Statsbudsjettet 2025: SAIHs innspill

Norge må øke støtten til menneskerettighetsforkjempere og deres organisasjoner, på deres premisser.

Les nyhet

Engasjer deg

Oppdag hvordan du kan bidra til SAIHs arbeid.

Hold deg oppdatert – meld deg på nyhetsbrev

En person med munnbind og solbriller. Basert på bakgrunnen skjønner vi at denne personen deltar i en demostrasjonEn person med munnbind og solbriller. Basert på bakgrunnen skjønner vi at denne personen deltar i en demostrasjon
En person som prater inn i en megafonEn person som prater inn i en megafon