Bolivia kan få sin første urfolkspresident

Det er ikke minst Morales’ planer om å nasjonalisere Bolivias olje- og gassforekomster som har provosert USA, og at Morales omtaler Venezuelas Hugo Chavez og Cubas Fidel Castro som latinamerikanske frigjørere. Legger en til en politikk som ikke minst i sin symbolikk er basert på kokaplanten, for aymara- og quechuaindianere en hellig plante som blant annet brukes til medisin, overrasker det vel ingen at Bush-administrasjonen er uttalt negative til Morales’ kandidatur.

Bolivia er et sterkt polarisert samfunn som følge av lang tids undertrykkelse av urfolk, som utgjør 60 % av landets innbyggere. To tredjedeler av befolkningen lever under fattigdomsgrensen - flertallet av disse er urfolk. Etter flere massakrer mot sivilbefolkningen under demonstrasjoner mot liberaliseringen av olje- og gassforekomster i forrige regjeringsperiode, og generell politisk, sosial og økonomisk ustabilitet, er tilliten til myndighetene nærmest ikke-eksisterende.

Morales’ oppslutning har hele tiden vært basert på å tale urfolks sak. Siden valget i 2002, hvor Morales tapte med ett prosentpoeng til Goni Sanchez de Lozada, har Bolivias indre strid og konflikter bare økt. President Goni, som var ansvarlig for massakrene, flyktet til USA i oktober 2003. Hans etterfølger, uavhengige Carlos Mesa, gikk av i juni 2005 som følge av sterke folkelige demonstrasjoner mot manglende nasjonalisering av olje og gass. Demonstrasjonene ble ledet av Evo Morales. Nåværende president Eduardo Rodríguez Veltzé holder sitt løfte om å gjennomføre nyvalg innen årets slutt.

(image) Årelang fattigdom og undertrykkelse har omsider kommet til overflaten, med mobilisering av urfolk og omfattende demonstrasjoner, som her i El Alto.

- Bolivias krise

“Det har aldri vært så stor avstand mellom øst og vest, i alle ledd i samfunnet og på alle nivåer i organisasjonene i Bolivia som nå”, sier Juan Carlos Balderas, direktør for ungdomsorganisasjonen CEADL i El Alto by. CEADL arbeider spesielt for aymaraungdoms deltakelse i samfunnsprosessene. “Jeg er sikker på at Evo Morales vinner valget, men vet ikke om det vil løse Bolivias krise. Vi trenger en ny pakt mellom regjeringen og det sivile samfunn. Etter tre års forberedelser med å utarbeide en ny grunnlov, er det enda ikke bestemt hvilke organisasjoner fra det sivile samfunn som skal delta i prosessen. Evo Morales kan ikke innfri folks krav over natten. Hele landet må rekonstrueres,” sier en bekymret Balderas til SAIH.

To dager før valget og fem prosentpoeng bak Morales på meningsmålingene, ligger tidligere president Tuto Quiroga, som tok over da den folkevalgte eksdiktatoren Hugo Banzer ble syk i 2001. Quiroga har en klart mer liberalistisk politikk enn Morales, og USA har bidratt rikelig til finansieringen av valgkampen. USA har også opprettet en militærbase med 40 000 soldater i Paraguay, ikke langt fra grensen til Bolivia. I tillegg har USA mottatt missiler utlevert av det bolivianske militære få uker før valget. Dette blir sett på som et forsøk på å avvæpne Morales dersom han skulle komme til makten. “Landsforræderi av det bolivianske forsvaret”, sier politisk analytiker Sóliz Rada til avisen El Diario.

Politisk kultur

Oppslutningen om MAS og Evo Morales har snudd opp ned på den politiske kulturen i Bolivia. Urfolk har inntatt flere plasser i parlamentet, og en har vært nødt til å finne nye måter å kommunisere på, ettersom flere har andre morsmål enn spansk, samt kunnskap om og et personlig forhold til urfolks kultur og levesett. Urfolk har altså fått økt tilgang til de formelle maktstrukturene. Likevel er det ingen tvil om at utfordringene står i kø for landets nye folkevalgte. Urfolk er ikke en homogen gruppe, og det hersker sterk uenighet mellom og innad i ulike urfolksgrupperinger.

Evo Morales har spilt en viktig rolle som opposisjonspolitiker. Som urfolksrepresentant og kokabonde, vil Morales bli møtt med svært høye forventinger om rask og varig bedring i folks levekår dersom han vinner valget. Spørsmålet mange stiller seg er om han har det som skal til av erfaring, og gode nok rådgivere, til å kunne takle et presidentverv i et land hvor folk flest har sett seg grundig lei på fattigdom, urettferdighet og skjev fordeling.

Verken Morales eller Quiroga ligger an til å få over 50 % oppslutning. Ifølge Boliviansk grunnlov skal kongressen da ta den endelige beslutningen om hvem som blir landets neste president. Presidenten må alltid ha støtte av flertallet i kongressen. Det er enda uvisst hvorvidt Morales vil få denne støtten, da han så langt ikke har noe koalisjonsalternativ.

Morales’ tilhengere vil på den annen side neppe akseptere at han ikke går av med seieren dersom han får størst oppslutning 18. desember.

Fra MAS’ pressekonferanse.

Historisk bakgrunn.

Evo Morales' hjemmeside (engelsk og spansk).