Avkastning på andres lidelse

Cerrejón er Latin-Amerikas største kullgruve lokalisert i delstaten Guajura, nordøst i Colombia og drives nå av tre av verdens største gruveselskaper: BHB Biliton, Anglo America Ltd. og Glencore Xstrata. 30 år med gruvedrift har satt sine spor og tilgangen på jord har blitt kraftig redusert. Lokalbefolkningen har mistet store deler av sine tradisjonelle territorier. I Guajira regner man med at rundt 20 000 er internt fordrevet som en følge av borgerkrig og gruvedrift. Utvidelse av gruva har møtt sterke reaksjoner fra lokalbefolkningen. Urfolksledere bekrefter at selskapene har forsøkt å bestikke befolkningen i området for at de skal si ja til utvidelse.

Vold og tvangsfordrivelse

Som i Colombia er urfolk og andre minoritetsgrupper, som afroetterkommere, spesielt utsatt for vold og tvangsfordrivelse fra sine landområder.Flere urfolksterritorier er svært rike på naturressurser som olje, gass, tømmer og mineraler. Jakten på disse ressursene fører til et økt press på urfolks landrettigheter og levesett.Jorda og regnskogen åpnes for industrielt landbruk og store økonomiske utviklingsprosjekter. Det har derfor vært en økning i konflikter mellom urfolk, selskaper og politikere de siste årene. Både Norge og 21 andre land er bundet av ILO- konvensjon-169 om urfolks rettigheter, som blant annet skal sikre at urfolk selv får bestemme over egne områder. Imidlertid bryter mange land forpliktelsen til å konsultere urfolk om forhold som angår dem, tross gjentatte advarsler fra ILO. I praksis står derfor urfolksrettigheter svakt i møte med selskapers og nasjonale interesser.

Bryter urfolksrettigheter

Norge har i lang tid engasjert seg i internasjonalt urfolksarbeid. Det er derfor et paradoks atNorge investerer i selskaper i Latin-Amerika som bidrar til brudd på urfolksrettigheter. Flere internasjonale bedrifter samarbeider med myndighetene i land de ønsker å etablere seg i, og får rett til å utvinne ressurser i områder som tidligere har blitt brukt av urfolk.

På nåværende tidspunkt sikrer ikke norsk næringspolitikk at urfolksrettigheter- og interesser blir ivaretatt. Det til tross for at det er stor interesse for å investere i urfolksterritorier.

Regelverk må forbedres

Det hjelper ikke at hensyn til urfolksrettigheter er ivaretatt i ulike internasjonale regelverk, når disse ikke etterleves i praksis. Næringsvirksomhet og investeringer utgjør i dag en trussel mot urfolksrettigheter. Men dersom bedre regler, og ikke minst en bedre håndheving av dem, kommer på plass, kan næringsvirksomhet også bidra til å styrke urfolks rettigheter, livsvilkår og tilgang på utdanning.

Kunnskapsnivået om forholdet mellom urfolksrettigheter og næringsliv må økes. Norges Bank som forvalter oljefondet må ha en klar forventing om at selskaper det investeres i respekterer urfolksrettigheter. Norges Bank må utarbeide et forventningsdokument som stiller selskaper ansvarlige, og ha et aktivt eierskap med selskaper i utsatte sektorer, forankret i FNs deklarasjon for urfolksrettigheter og ILO-169. Banken bør videre pålegges full åpenhet om sitt arbeid med aktivt eierskap. Kontakt med selskapene og observasjonslister bør være offentlige. Forventningsdokumentene bør utarbeides på et bredere grunnlag enn kun selskapenes egne rapporteringer. Spesielt bør FNs spesialrådgivere, sivilsamfunnets og akademikeres vurderinger inkluderes. På denne måten vil urfolksrettigheter i større grad sikres gjennom norsk næringspolitikk.

Vi tror finansministeren er enig i at avkastning på andres lidelse er dumt. Men spørsmålet er hva vil hun gjøre konkret. Hvordan vil finansministeren sørge for at disse store investeringene ikke går på urfolks bekostning?