Aktive aidsbekjempere i Sør

Myten om passivitet er farlig fordi den påvirker hvordan vi i Norge forholder oss til aidsproblemet. Den gir grobunn for at vi feiltolker vår rolle i Sør. Det er for eksempel ikke vi studenter og akademikere i nord som vet hvor skoen trykker i Zambia, men Zambierne selv. Med støtte fra studenter i Norge støtter SAIH kampen mot hiv/ aids i Zambia.

I Zambia eksploderte epidemien tidlig på 80- tallet, mens tiltak ikke kom i gang før fem til åtte år senere. I denne tidlige fasen var spredning av hiv- viruset raskest blant grupper med middels og høy utdanning. Studier fra 90- tallet viser at spredingen blant de med høy utdanning var tre til fire ganger høyere sammenlignet med de med lav utdanning. Etter 15 år med forebyggende arbeid er situasjonen radikalt forandret. I særlig yngre aldersgrupper er sammenhengen mellom hiv og utdanning snudd, og spredningen er betraktelig mindre blant de med høyere utdanning. Dette har helt klart sammenheng med forebygging gjennom opplysning, eller det SAIH kaller uformell utdanning. Fokus på kondombruk har vært en viktig del av det forebyggende arbeidet i Zambia. Tall fra midten av 90- tallet viser at jo lenger utdanning man har jo oftere bruker man kondom. I befolkningen under 25 år er smitten også mindre blant høyt utdannede. Ferske tall fra 2003 viser at hiv-epidemien i Zambia var relativt stabil på 1990-tallet, men at i store deler av landet var det et betydelig fall i andelen hiv- smittede unge (15-19 år). Kondombruk har gått opp kontinuerlig på 90- tallet. Dessuten regner man med at kondombruken blant unge er betraktelig høyere.

I Zambia myldrer det av organisasjoner og institusjoner som jobber for å bekjempe epidemien, og Zambia er det landet i det sørlige Afrika som har størst nettverk av sosiale bevegelser og organisasjoner. Siden midten av 90-tallet har mye vært gjort av forebyggende arbeid både fra statlig hold og det sivile sanfunn. Spesielt for Zambia er at den tidligere presidenten og frihetskjemperen, Kenneth Kaunda, har vært med på å gi epidemien et ansikt etter at han gikk ut med informasjon om at hans sønn døde av aids. Under et møte med andre afrikanske statsledere ropte han ut med myndig stemme: ”Ikke bekjemp krig. Ikke bekjemp kolonialismen. Bekjemp aids”.

SAIH har det siste året innledet et samarbeid med den frivillige organisasjonen ”Youth Media” i Zambia. De gir blant annet ut avisen ”Trendsetters” som har som hovedmål å bekjempe hiv-spredning og stigmatisering av hiv-smittede. ”Youth Media” bruker metoden ”edutainment” der de kombinerer popkultur med utdanning og opplysning på hiv og aids, for eksempel ved å intervjue kjente rapartister. Slik bidrar de med en annen type opplysning og opplæring enn den som drives gjennom det formelle utdanningssystemet, og de når ut til ungdom uavhengig av hvilken utdanning de har. Redaktøren for avisen ”Trendsetters” Mosuka Mitenda påpekte i et intervju i fjor: ”Løsningen finnes her hos oss i Zambia. Realiteten er at vi ikke har de pengene til å gjøre det som må gjøres, så det trenger vi hjelp til. Men reell endring må komme innenifra.”

Siden 1996 har vi i vesten hatt tilgang på medisiner som forlenger livet til hiv- smitta. Paradoksalt nok har de som trenger det mest ikke hatt det samme. Den farmasøytiske industrien har tviholdt på sine patenter, og effektivt sperret mulighetene for å produsere billigere medisiner som kunne gjøres tilgjengelig for flere. Denne stygge taktikken har gjort at mange har dødd i altfor tidlig alder, og dette har igjen ført til at den produktive og reproduktive gruppen i samfunnet har blitt lammet. En vellykket behandling er ikke bare avhengig av tilgang til medisiner men oppfølging fra et fungerende helsevesen med nødvendig kompetanse. Dette forutsetter blant annet velfungerende høyere utdanningsinstitusjoner som kan utdanne kvalifisert personell. Satsning på støtte til høyere utdanningsinstitusjoner i Sør har vært stusselig de siste årene. Norsk bistandssatsning på støtte til grunnutdanning, en del av racet for å nå milleniumsmålene, har ikke blitt matchet av tilsvarende økt støtte til høyere utdanning. I Zambia er universitet i krise. Universitetet kan ikke tilby gode nok lønninger, noe som fører til hjerneflukt. Utdannet personell forlater landet til fordel for levelige lønninger i andre land.

SAIH mener derfor at det er viktigere enn noen gang å styrke de høyere utdanningsinstitusjonene i sør, både for å forebygge spredning av hiv, og for å bevare og styrke kompetansen på universitetene.