Afroetterkommere usynliggjøres

98 % av afroettekommere i Colombia mangler tilgang til de mest grunnleggende offentlige tjenester mens det tilsvarende tallet for den hvite befolkningen er 6 %. I Brasil, landet men det største antallet afroettekommere i regionen, er bare 2,2% studenter svarte og analfabetisme er 2,5 ganger høyere blant afroettekommere enn blant de andre etniske gruppene. På den karibiske kysten i Nicaragua, den regionen i landet der de fleste afroettekommerne og urfolksgruppene bor, nærmer arbeidsledigheten seg 90% mens gjennomsnittlig skolegang begrenser seg til 2,2 år, sammenlignet med 6,8 år på landsnivå.

FNs rapport ”Etnisk- og rasediskriminering og xenofobi i Latin-Amerika og Karibia” konkluderer med at problemer til afroetterkommere i regionen er ignorert og ”usynliggjort”. Rapporten karakteriserer disse folkegruppene med undertittelen ”high density and little resonance”. FN peker på at mange latinamerikanske land ikke viser til afroetterkommere i sine offisielle statistikker.

Norske bistandsstatistikker, som er en del av OECDs statistiske system, inkluderer heller ikke afroetterkommere som en egen kategori. Det er kun mulig å oppgi til NORAD om utviklingsprosjekter er rettet mot urfolk, der ILOs definisjonen brukes: ”Indigenous People: People in independent countries who are regarded as indigenous on account of their descent from the populations which inhabited the country, or a geographical region to which the country belongs, at the time of conquest or colonisation or the establishment of present State boundaries and who, irrespective of their legal status, retain some or all of their own social, economic, cultural and political institutions (ILO Convention 169).”

(image) Miriam Hooker, fra SAIHs partner CEDEHCA Mange argumenterer for at afroetterkommere er inkludert i denne definisjonen uten å være nevnt spesifikt. Men ikke alle er fornøyde med denne tolkningen. ”Hvis vi ikke er nevnt, eksisterer vi ikke. Vi vil ikke fortsette som usynlige”, sier Dorothea Wilson, president av Nettverket for kvinnelige afroetterkommere i Latin-Amerika og Karibia. ”Usynliggjøring er en form for diskriminering”, bekrefter Miriam Hooker, direktør av CEDEHCA, en av SAIHs partnere i Nicaragua.

”SAIH skal jobbe for at norsk bistand til urfolk og afroetterkommere synliggjøres, og at det utarbeides retningslinjer som sikrer at bistand øremerket disse gruppene blir utnyttet på best mulig måte”, sier Eirin Isaksen, nestleder av SAIH.