ZANU PF satser alt på å vinne presidentvalget 27. juni

Joint Operational Command – krigslignende valgkampanjeZanu PF har etter valget 29. mars mobilisert både parti- og statsapparat for å forsikre seg om at president Mugabe og ZANU PF fortsetter å regjere etter presidentvalget 27. juni. I første valgrunde tapte ZANU PF flertallet i parlamentet og opposisjonskandidat fra opposisjonspartiet, Movement for Democratic Change (MDC), Morgan Tsvangirai, vant flere stemmer enn Mugabe i presidentvalgets førte runde

Det går mange rykter om hvem som i praksis styrer Zimbabwe for tiden, og det er stor sannsynlighet for at lederne for ulike uniformerte styrker, inkludert politi og fengselsvesen er de som har tatt over den daglige styringen av landet og opererer under begrepet Joint Operational Command (JOC). Fra diplomatiske kretser sies det at Mugabe skal ha vært villig til å trekke seg da lederen for opposisjonspartiet, Movement for Democratic Change (MDC), Morgan Tsvangirai, vant flere stemmer enn Mugabe i presidentvalgets førte runde. Lederne i JOC har tjent godt på jordreformen som ZANU PF iverksatte i 2000 og også på krigen i Kongo og ser seg lite tjent med en annen leder enn Mugabe. Generalene trenger imidlertid den legitimiteten som ”folkevalgte” Mugabe kan gi dem. De øverste lederne i hæren, flyvåpenet, fengselsvesenet og politiet har alle gått ut og sagt at de ikke er villige til å støtte noen annen leder enn Mugabe ettersom de anser ham som deres legitime leder. De samme herrene har også beordret alle deres undersåtter om å stemme på Mugabe eller fratre sine stillinger.

Opposisjonelle drept, arrestert og torturertDet er etter valget 29. mars meldt om at minst 60 MDC medlemmer har blitt drept. To av MDCs mest markante ledere, Morgan Tsvangirai og Arthur Mutambara, har begge blitt arrestert nylig, men senere blitt satt fri.

Andre opposisjonelle og deres familiemedlemmer har siden valgresultatet ble offentliggjort blitt terrorisert og jaget fra sine lokalsamfunn av ZANU PF utdannede ungdomsgrupper og krigsveteraner. Det er lite sannsynlig at det vil være mulig for de internt fordrevne å komme tilbake til sine lokalsamfunn for å avlegge sin stemme 27. juni. I Zimbabwe er det bare soldater utstasjonert i utlandet og diplomater som får forhåndstemme, så i realiteten vil store deler av velgergruppen ikke vil ha mulighet til å delta ved valget 27. juni. I tillegg til de internt fordrevne grunnet de siste ukenes voldsutøvelse gjelder dette også de mellom en og tre millioner zimbabwere som allerede har migrert til Sør-Afrika og andre land grunnet krisen i landet.

Mat som politisk våpen i kampen om maktenPå et tidspunkt hvor flertallet av zimbabwere, spesielt på landsbygda, mangler det meste, inkludert mat, har zimbabwiske myndigheter bedt internasjonale humanitære organisasjoner om å stoppe sin matutdeling. Myndighetene mener at organisasjonene har blandet humanitært arbeid med valgkamp til fordel for opposisjonen. Det er minst to grunner til at myndighetene nå ønsker å stoppe utdeling av mat på landsbygda. For det første er myndighetene interessert i å monopolisere matutdelingen slik at de kan påta seg rollen som ”den gode giver” som tar vare på sitt eget folk for å lokke til seg velgere før valget. For det andre er myndighetene interessert i å fortsette sine terrorhandlinger mot opposisjonelle på landsbygda uten observatører som kan informere om det som skjer fram mot valget.

Etter valget 29. mars har det blitt meldt om ”no go” områder som er stengt for både zimbabwere, internasjonale diplomater og utenlandske bistandsarbeidere. Ungdomsmilits og krigsveteraner sørger for at områdene forblir lukket for uvedkommende. Det fryktes derfor at antallet drepte kan være høyere enn de som er dokumentert nå.

Finnes det en politisk løsning på krisen? Å vinne presidentembetet i Zimbabwe gjennom en demokratisk valgprosess virker i skrivende stund som en umulighet for opposisjonen, og spørsmålet er om det vil være mulig å få til en politisk fremforhandlet løsning for å få slutt på krisen i Zimbabwe uten å gå om valgurnene. En løsning som ekskluderer Zanu PF synes lite sannsynlig ettersom Tsvangirai er uakseptabel for Joint Operational Command. Kan Simba Makoni, den 3. presidentkandidaten, som på tross av å skape ny entusiasme før valget, bare vant 8,2 % av stemmene, være en jokerkandidat som kan aksepteres av opposisjon og posisjon? Simba Makoni har lang erfaring i ZANU PF, både som tidligere finansminister og fra ZANU PF sitt politbyrå. Mer moderate krefter i ZANU PF kan nok akseptere ham som sin leder og før valget var det allerede en av MDC fraksjon som stilte seg bak hans kandidatur. Det er kanskje mer tvilsomt om herrene i uniform vil godta en leder som kan true deres makthegemoni.