Verdighet til salgs

Sundvor har rett når han sier at vi fokuserer på en liten ”flik” ved å reagere spesielt på reklameinnslagene og folkereporterinnslagene. Poenget vårt er at folks inntrykk av TV-aksjonen ikke skapes av lange dokumentarer og sendinger. Folks oppfatninger og hovedbudskapet blir skapt av ”flikene” som repeteres gang på gang som små, men betydningsfulle, reklameinnslag og kortinnslag under og rundt aksjonen. Her er fokuset til TV-aksjonen å vise nød og be om penger. Markedsførerne av TV-aksjonen vet dette veldig godt. Det er de små bildene som repeteres som skaper de vedvarende inntrykkene, ikke den lille skriften og de lange dokumentarene. Som sikkert eneste nordmann har jeg sett HELE sendingen til TV-aksjonen. I noen få tilfeller klarer NRK å nyansere og vise afrikanere som aktører, men det er ganske bortgjemt. Strukturelle og politiske spørsmål, samt optimisme og verdighet er dessverre sjeldent formidlet, men viktigst av alt: aldri hovedfokus. TV-aksjonen hensikt er å samle inn penger fordi behovet for hjelp er gigantisk, ifølge Sundvor. Dersom målet for TV-aksjonen var å skape endringer i verden og ikke bare ”hjelpe”, kunne man lettere fremmet handlingsalternativer som adresserer de strukturelle spørsmål, og friggjort seg fra trangen til å ha den humanitære almissen som eneste alternativ.

Når vi sier at TV-aksjonen er til hinder for langsiktig utvikling i Afrika er det fordi at så lenge Norge og Vesten opprettholder sin tradisjonelle og upolitiske trang til å være barmhjertig giver, vil dette være til hinder for en utvikling der afrikanere selv er verdige og likestilte aktører, og der rike land våger å gå inn i de strukturelle problemstillingene som kan koste mer enn å ”lindre” nød. NRK er dessverre ikke alene om å skape og opprettholde denne tradisjonen, men har store muligheter til å endre slike oppfatninger. At vi retter vår kritikk mot NRK kan sees på som et komplement siden vi ser at NRK har et godt grunnlag både journalistisk og i norsk opinion til å gjøre endringer som får ringvirkninger ved å starte nye kreative og konstruktive måter å drive solidaritetsarbeid på.

TV-aksjonen i 2007 viste bilder av dødssyke barn, folk som kaster opp og barn som gråter. Hadde noen vist slike bilder fra norske sykehus for å samle inn penger, da skulle vi sett reaksjoner. Men inntil journalister får de samme etiske retningslinjene i Norge som i Afrika, får vi klare oss med den afrikanske nøden. Når behovet er ”gigantisk” selges menneskers verdighet billig.

Sindre Olav Edland-Gryt, Informasjonskonsulent Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)