Nå må venstresida stå samlet 

Valget er over, og kartet er tegnet på nytt. Arbeiderpartiet vant, men er avhengig av SV, MDG, Rødt og Senterpartiet for å få flertall. Samtidig har FrP blitt større enn Høyre, KrF og Venstre til sammen. Det er dramatisk, men ikke et tegn på at solidaritet er passé. Det er et tegn på at venstresida må våkne.

Nå starter forhandlingene. Og de blir krevende. Jonas Gahr Støre har varslet samtaler med ett og ett parti - en invitasjon til splittelse. Det er nettopp derfor SV, MDG og Rødt må finne sammen. De må formulere felles krav og vise at de representerer en samlet kraft for rettferdighet, både hjemme og ute i verden.

I det forrige stortinget hadde flertallskoalisjonen Rødt, SV, AP, SP og MDG 100 av de 169 mandatene på stortinget. Onde tunger kan hevde at et slikt progressivt flertall ikke utnyttet sitt potensiale til det fulle i den forrige perioden. Selv om koalisjonen nå er svekket, har den fremdeles flertall. Den har også et tyngdepunkt som er markant flyttet fra et sterkt Senterparti til det som potensielt kan være en sterk progressiv allianse mellom SV, MDG og Rødt.

Et politisk rom som må utnyttes

Det finnes et politisk rom her. Et rom for å vise at venstresida ikke bare er fragmentert, men faktisk har et felles prosjekt. Alle tre partiene forstår at langsiktig bistand ikke kan reduseres til effektivisering og kortsiktige resultater. De ser verdien av å bygge robuste sivilsamfunn, støtte menneskerettighetsforkjempere og sikre at bistandspolitikken ikke gjør mer vondt enn godt. De er også tydelige på at norsk politikk, både hjemme og ute, må være fri for diskriminering - enten det gjelder skeive, urfolk eller andre marginaliserte grupper.

Men dette rommet utnyttes ikke av seg selv. Hvis SV, MDG og Rødt lar seg splitte og tar den kaffen med Støre hver for seg, uten minst én aktiv Signal-tråd for felles strategering, blir de i beste fall støttehjul for en regjering som har andre veier til flertall. Forener de krefter derimot, kan de bli en politisk kraft Jonas Gahr Støre ikke kan overse.

Køen av politiske kommentatorer og andre som peker på sakene som splitter det rød-grønne flertallet er lang. Disse stemmene må ikke få dominere den neste måneden. Venstresida har etter valget fått et forhandlingsrom den ikke må kaste bort. Dette handler ikke om partiteknisk spill -det handler om å vise styrke. Om å sette tydelige grenser for hva slags politikk det nye flertallet skal stå for. Å få sparepengene våre ut av folkemord vil være et godt sted å starte.