Kronikk: Den siste koloni

Tekst: TERESE RAMSLAND OG KJERSTI LILLEGRAVEN og SAIH BERGEN

Torsdag 6. november var det 33 år siden Marokko okkuperte Vest-Sahara. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) ønsker med denne kronikken å sette søkelys på okkupasjonen som svært sjelden nevnes i offentligheten. Vest-Sahara, som kun ligger et steinkast fra nordmenns ferieparadis Kanariøyene, har i motsetning til sin nabo i vest fått lite medieoppmerksomhet. Landet har vært preget av brudd på menneskerettigheter og ressurstyveri, og blir av FN omtalt som den siste afrikanske koloni. Okkupasjonen blir ansett som ulovlig av verdenssamfunnet, men etter 33 år har Marokko forsatt et klamt grep om landet.

Saharawiske studenter må til Marokko for å studere, og opplever stadig diskriminering og trakassering. Overvåking, arrestasjoner, tortur og bortføringer er virkemidler Marokkanske myndigheter bruker for å bringe menneskerettighetsforkjempere til taushet. I løpet av 2006 ble 685 saharawiere arrestert i protest mot den ulovlige okkupasjonen. Dette er eksempler på hvordan den marokkanske regjeringen setter begrensninger på ytrings- og organisasjonsfriheten til saharawierne.

Mediene har heller ikke mulighet til å publisere regjeringskritiske tekster, noe som vitner om presse- og nettsensur. De arresterte Saharawiske menneskerettighetsforkjemperne kan ikke vente seg noen rettferdig domsprosess, ettersom den marokkanske staten bruker alle midler for å opprettholde kontroll over Vest-Sahara.

På 80-tallet bygde Marokkanske myndigheter en mur gjennom Vest-Sahara som delte den naturrike regionen i vest fra ørkenen i øst. Mange saharawiere har blitt drevet vekk fra sine opprinnelige hjem ved kysten, noe som har ført til store flyktningleirer i ørkenen. Det blir stadig gitt mindre og mindre bistand til disse flyktningleirene som over en tredjedel av den saharawiske befolkningen lever i.

Marokko og resten av det internasjonale samfunnet har store interesser i Vest-Saharas rikelige naturressurser, og denne rikdommen nevnes som en av årsakene for den mangeårige okkupasjonen. UD fraråder all næringsvirksomhet i området på bakgrunn av at uthenting av naturressurser i ikke-selvstyrte områder går mot folkeretten. Likevel finnes det flere eksempler på norske selskapers tilstedeværelse innen fosfat- og fiskeindustri i okkupert Vest-Sahara.

SAIH ønsker at Norge skal jobbe for å være en av de fremtredende aktørene for frigjøringen av Vest-Sahara. SAIH ønsker også at journalister skal se på denne glemte konflikten, og sette fokus på overgrep mot saharawiere. Et viktig steg for å støtte et land i nød, er å vie dem offentlig oppmerksomhet.Fra Studvest 26.11.2008