Hopp til hovedinnhold

SAIH

Nyhet

Ja til rettigheter i Marokko og Vest-Sahara

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

Svar til påstander om Marokko

Tekst: YASSINE ARAKIA STUDENT OG LEDER AV FORENING og MIN (MAROKKANERE I NORGE)

Dette er et svar til innlegget i nr. 19, med tittelen «Marokko og norske bedrifter må følge Kardemommeloven». Jeg har lest leserbrevene til Sigrud Espe og andre fra SAIH der de tar opp Vest-Sahara spørsmålet. Jeg må stille spørsmål om troverdigheten til kildene de får sine påstander fra. I dette svarbrevet vil jeg prøve å opplyse deres lesere om fakta vi i Norge nesten ikke hører om.

Sigrun Espe snakker om at Marokko ulovlig okkuperer Vest-Sahara, jeg vil si til deres lesere at FN og norsk regjering ikke bruker slike ordlag men snakker om konfliktområde. Etter nesten 100 års kolonisering av Spania, var det i 1975 at Marokko gikk inn og fikk tilbake området som her kalles Vest-Sahara. Det var kun sivile som gikk inn, og det var først etter at Polisario, støttet av Algeries etterretning, startet militære kamper at Marokko måtte forsvare seg.

En annen ting som jeg reagerer på er at Espe og andre stadig bruker navnet Vest-Sahara og ikke Marokkansk Sahara, som burde være det mest naturlige navnet, selv om man måtte mene at Marokko er en okkupant eller kolonimakt. Området ble kalt Spansk Sahara da området var kolonisert av Spania. Og skal man være så dobbeltmoralsk så kan man stille et annet spørsmål; hva med Øst-Sahara, Nord-Sahara eller Sør-Sahara? Finnes det ikke noen sahraoui som bor der og trenger ikke de egen stat også? Når det gjelder spørsmålet om sahraouis ytringsfrihet og muligheter vil jeg si følgene:

Sahraoui har fått sitt eget rådgivende ting «CORCAS», og mange andre sahraoui er å finne i ulike nivåer i nasjonale marokkanske institusjoner (som politiske partiledere, guvernører og ambassadører (inkludert dagens marokkanske ambassadør i Norge). Det er også verdt å minne om at mange av Polisarios ledere har vendt tilbake til hjemlandet etter at de ble klar over at Algeries involvering og støtte til Polisario først og fremst er for å tjene Algeries interesser i området. (Senest i sommer så har en tidligere minister i Polisario vendt tilbake til Marokko.

Jeg synes Norge og vi norske studenter burde gitt vår støtte til Marokko slik at landet fortsetter de reformene landet har startet og her lister jeg noen dem:

I 2004 gjorde Marokko noe unikt i en arabisk muslimsk sammenheng ved å ta et oppgjør med sitt menneskerettighets-spørsmål ved å gi kompensasjon til tidligere politiske fanger. I 2007 har Marokko igjen tatt store skritt på vei til fult demokrati ved å gi kvinner og barn de siste rettighettene som manglet.

Det internasjonale samfunnet, inkludert FNs sikkerhetsråd, har betegnet planen om selvstyre for sahraoui som er foreslått av Marokko som «et troverdig og seriøst» initiativ. FN har bedt partene til å forhandle i ånd av «kompromiss og realisme». Denne realismen ble påpekt av den tidligere spesialutsendingen for FNs generalsekretær, M Wan Valsum da han erklærte at en etablering av en mikrostat i Sahara rett og slett er urealistisk.

Både Norge og FN bør applaudere disse reformene som Marokko har gjort som første landet i området.

Kilder: FN rapport fra 2008, Atekst, http://www.almassae.press.ma/http://www.studvest.no/ytringar.php?art_id=11214seksjon=lesarbrev

Ja til rettigheter i Marokko og Vest-Sahara

Tekst: SIGRUN ESPE og LEDER I SAIH

Det er veldig positivt at det skjer ting på menneskerettighetsfronten i Marokko, og SAIH applauderer alle grep som sikrer det Marokkanske folk mot overgrep. Men den folkerettslige diskusjonen om det saharawiske folk og Vest-Sahara er en helt annen sak, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Yassine Arakia bygger sitt svarinnlegg til meg i Studvest 09.09 på at våre kilder ikke er troverdige, da vi omtaler Marokko som en ulovlig okkupant av Vest-Sahara. Våre kilder er blant annet FN og den internasjonale domstolen i Haag, som allerede 16. oktober 1975 konkluderte med at “the materials and information presented to it do not establish any tie of territorial sovereignty between the territory of Western Sahara and the Kingdom of Morocco.”

Dette betyr at Marokko aldri hadde en legitim grunn til å flytte tropper inn i landet. Heller ikke det sivile inntoget Arakia nevner, kan brukes til å legitimere Marokkos kontroll over Vest-Sahara. Bruken av bosettere er en kjent strategi for å gjennomføre vellykkede okkupasjoner, og oppmuntring til næringslivsinteresser i territorier uten selvstyre er i følge FN-erklæringen ”Charter of Economic Rights and Duties of States” ulovlig. Følgende bestemmelse gjelder i denne sammenhengen: “No state has the right to promote or encourage investments that may constitute an obstacle to the liberation of a territory occupied by force” (Resolusjon 3281(XXIX), 1974).

Marokko befester altså sin tilstedeværelse i Vest-Sahara med å oppmuntre sivile og næringslivsinteresser til å flytte dit og hente ut naturressurser. Fordi Marokko ikke utvinner naturressurser på vegne av, for eller i samråd med saharawiene eller deres representanter, er dette altså å regne som brudd på folkeretten (les brev til Sikkerhetsrådet, 29.01.02, fra FNs juridiske råd).

Arakia mener at Vest-Sahara burde omtales som Marokkansk Sahara, fordi landet under kolonitiden ble kalt Spansk Sahara. Vi kaller landet Vest-Sahara, fordi saharawiene selv gjør det. Men denne debatten er ikke en navnedebatt. Den handler til syvende og sist om man anser FNs resolusjoner, rapporter og konklusjoner som troverdige, og om man respekterer folkeretten.

For fra et folkerettslig perspektiv er det liten tvil om at saharawiene har krav på en folkeavstemning på om de ønsker å være en del av Marokko, eller om de ønsker selvstendighet. I FNs resolusjon 1541 fra 1960 (VI), blir det fastslått at et non-self-governing territory som Vest-Sahara kan innfri sin rett til selvbestemmelse gjennom et av tre alternativer: selvstendighet, delvis autonomi, eller integrering i en annen stat.

Til dette finner sted, heier vi på de marokkanske menneskerettighetsforkjemperne, og håper at progressive krefter i Marokko klarer å overbevise opinionen om at menneskerettighetene også skal gjelde for det saharawiske folk.http://www.studvest.no/ytringar.php?seksjon=lesarbrevart_id=11281

Nyheter som engasjerer i kampen for utdanningsrettferdighet

Hender holder opp et forstørrelsesglass, en skattemelding, en kalkulator og en globe.Hender holder opp et forstørrelsesglass, en skattemelding, en kalkulator og en globe.

Nyhet

Internasjonalt skattesamarbeid fungerer – men ikke for det globale sør

Finansminister Vedum og utviklingsminister Tvinnereim skaper et optimistisk bilde av internasjonalt skattesamarbeid, men virkeligheten fortjener et mer kritisk blikk. Mens de markerer milepæler og roser OECD, unnlater de å adressere det viktige spørsmålet om hvem som faktisk har en stemme i utformingen av disse reglene.

Les nyhet
En statue på et torg, foran en bygning.En statue på et torg, foran en bygning.

Nyhet

Akademisk boikott er ikke autoritært eller prinsippløst

Det er ingen grunn å skille skarpt mellom rett, moral og politikk i universitetspolitiske spørsmål.

Les nyhet
three young women are smiling for the camera in circles .three young women are smiling for the camera in circles .

Nyhet

Valgkomiteens innstilling til SAIHs arbeidsutvalg 2024/2025

Les nyhet
En gruppe mennesker står sammen og snakker. En gruppe mennesker står sammen og snakker.

Nyhet

Ledig stilling: Organisasjonsrådgiver

SAIH søker en engasjert og systematisk organisasjonsrådgiver som brenner for global solidaritet og sterke organisasjoner.

Les nyhet
En kvinne står foran en vegg med armene i kors.En kvinne står foran en vegg med armene i kors.

Nyhet

Motstanderne av akademisk boikott gjør det enkelt for seg selv

Det er enkelt å være prinsipielt for akademisk frihet og mot akademisk boikott. Går man derimot inn i den konkrete situasjonen i Israel og Palestina blir det mer krevende.

Les nyhet
En kvinne iført en svart frakk og et grønt skjerf smiler til kameraet.En kvinne iført en svart frakk og et grønt skjerf smiler til kameraet.

Nyhet

Statsbudsjettet 2025: SAIHs innspill

Norge må øke støtten til menneskerettighetsforkjempere og deres organisasjoner, på deres premisser.

Les nyhet

Engasjer deg

Oppdag hvordan du kan bidra til SAIHs arbeid.

Hold deg oppdatert – meld deg på nyhetsbrev

En person med munnbind og solbriller. Basert på bakgrunnen skjønner vi at denne personen deltar i en demostrasjonEn person med munnbind og solbriller. Basert på bakgrunnen skjønner vi at denne personen deltar i en demostrasjon
En person som prater inn i en megafonEn person som prater inn i en megafon