Nyhet
Drapet på Charlie Kirk må være en advarsel til oss alle
Vi må fordømme politisk vold uten forbehold. Vi må stå opp for ytringsfrihet også når vi er uenig.
Denne saken var først publisert i Dagsavisen.
Drapet på Charlie Kirk i går viser hvor skjørt demokratiet er, og hvor raskt politisk vold kan undergrave alt. Den konservative ytre høyre-aktivisten og Trump-allierte ble skutt og drept under et arrangement ved Utah Valley University. Det var et politisk drap.
Uansett hvor mye man misliker Kirk og hans meninger, han var både kontroversiell og polariserende og bidro selv til å flytte grensene for hva som aksepteres i politisk debatt, så kan politisk motivert vold aldri forsvares.
Å drepe noen fordi man er uenig med dem, er et nederlag for demokrati og ytringsfrihet.
Donald Trumps umiddelbare reaksjon var å kalle drapet et resultat av radikal venstreretorikk og skylde på ytre venstre for å ha skapt et klima som muliggjør slike handlinger. Dette er ekstremt farlig.
Når ledere skyver ansvar over på politiske motstandere uten belegg, sementeres polarisering og fiendebilder. Og slike fiendebilder er drivstoff for mer vold.
Det som gjør dette øyeblikket særlig kritisk, er at det ikke bare gjelder USA. Verden står i en epoke der autoritære strømninger vokser, demokratiske institusjoner presses, og makt og påvirkning krysser landegrenser. Når politisk vold begynner å brukes som legitime svar, enten i ord eller handling, settes hele demokratiet i spill.
I Norge ser vi nå også reaksjoner. Leder i Rød Ungdom, Amrit Kaur, publiserte en sarkastisk TikTok-video etter drapet onsdag kveld, der hun vitset om Kirks død. Videoen ble fort slettet, hun sier hun angrer, men kritikken har vært kraftig. Nå har hun valgt å trekke seg fra ledervervet.
Vitser og sarkasme om politisk vold er ikke bare ubetydelige ytringer. De risikerer å ufarliggjøre volden, krenke ofrene og bidra til en kultur der politisk motstand ses som et legitimt mål. Ytringsfrihet er en grunnpilar i demokratiet, men den innebærer også ansvar, særlig for dem som har offentlige roller.
Vi må fordømme politisk vold uten forbehold. Vi må stå opp for ytringsfrihet også når vi er uenig. Vi må ikke la polariseringen vinne. Når slike tragedier rammer, er det tid for ettertanke, for klarhet og for å kreve ansvar fra alle sider.
Hvis demokratiet skal overleve, må vi ha en kultur der dialog, ikke vold, er middelet. En kultur der politisk uenighet aldri blir til vold, selv når retorikken blir fiendtlig, og selv når noen gjennom sitt eget virke også har bidratt til polarisering.
Vi må ha en kultur hvor vi klarer å se mennesket bak meningsmotstanderen.
Nyheter som engasjerer i kampen for utdanningsrettferdighet
Nyhet
OD2026 skal støtte ungdom som kjemper for trygge skoler i Sør-Afrika
Elever over hele landet har valgt at årets Operasjon Dagsverk skal gå til prosjektet Rett til å lære – ungdom tar kampen for trygge og rettferdige skoler i Sør-Afrika. Prosjektet gjennomføres av SAIH og Norsk Folkehjelp i samarbeid med deres felles partner Equal Education.
Nyhet
Når universiteter oppleves som utrygge, påvirker det kunnskapsutviklingen
Hvem som får studere, hvem som får forske, og hvilken kunnskap som får plass i akademia, har aldri bare vært et spørsmål om fag.
Nyhet
SAIH blir en del av Postkodelotteriet
Fra 1. mars er SAIH en del av Postkodelotteriet. Vi blir en av 23 organisasjoner som mottar frie, ikke-øremerkede midler fra lotteriet.
Nyhet
Stopp forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere i Tyrkia
Norske menneskerettighetsorganisasjoner er dypt bekymret over den tiltagende rettslige trakasseringen og systematisk innskrenking av grunnleggende friheter i Tyrkia, særlig rettet mot journalister, menneskerettighetsforkjempere, politisk opposisjon, fredelige demonstranter, studentaktivister og LHBTIQ+-personer.
Nyhet
Hvem sin akademiske frihet beskytter vi?
Israel trapper opp angrepene på det palestinske utdanningssystemet. Hva gjør vi?
Nyhet
Norge må doble antallet plasser i Students at Risk-programmet
Vi har et unikt program i Norge med dokumentert effekt, og som gir beskyttelse, utdanning og framtidsmuligheter til unge mennesker i akutt fare. Å doble antall plasser fra 20 til 40 vil gjøre en konkret og umiddelbar forskjell for demokratiets førstelinjeforsvarere.
