Dere er ikke lenger del av opprøret

Seminaret Ungdomsopprøret som forsvant på Munch- museet 13. august har satt i gang en debatt i mediene om norsk ungdoms manglende samfunnsengasjement. Ungdom beskyldes for være slabbedasker og slacktivister som kun er aktive med pekefingeren. «Hvor blir det av opprøret?» spør Aakvaag og Ekern i Bistandsaktuelt 19. august. Ungdomsorganisasjonene Changemaker, Spire og Press kom med sitt tilsvar «Slacktivistene denger tilbake», 19. august. I dag er det SAIH sin tur.

Voksengenerasjonen klager over at vi ikke engasjerer oss nok, men samtidig nekter de oss det spillerommet vi fortjener. Ungdom utgjør en fjerdedel av verdens befolkning, men likevel er kun to prosent av verdens parlamentarikere under 30 år. Fra alle kanter får vi høre at «ungdom er morgendagens ledere». Men ungdom er faktisk ikke fremtiden, vi er nåtiden.

Det har norsk ungdom vist gang på gang – kanskje ikke ved at vi har lenket oss fast og marsjert i gatene, men ved at vi har jobbet strategisk for å få politiske gjennomslag. Grunnen til at deltakerne på seminaret om Ungdomsopprøret som forsvant ikke føler at dagens ungdom er like aktive, er kanskje at de ikke lenger er en del av fellesskapsfølelsen i opprøret. Kanskje har de ikke tatt seg tid til å skjønne hva vi bryr oss om eller måten vi arbeider på.

Jeg vil også stille et spørsmål den andre veien. Hvor var egentlig aktivistene på 80-tallet da finansverdenen la grunnlaget for mange av de utfordringene vi unge i dag må løse? Ungdomsorganisasjonene i dag er opptatt av å gjøre oljefondets investeringer mer etiske, sette søkelys på skatteparadisene og med å få slutt på storskala ressurstyveri. Ja, fortell oss hva det var dere fikk til, som ikke vi får til i dag!

For nesten 2500 år siden sa Sokrates at ungdom elsket luksus, hadde dårlige manerer og at de kun pratet i stedet for å arbeide. Og det er visst hakk i plata. Mye har skjedd på 2500 år, men meningene om ungdom har ikke forandret seg stort.

Denne saken var først publisert hos Bistandsaktuelt 24. august.