Colombias kritiske røst

Av Kristin Riis Halvorsen og Lene Aure Hansen (Masterstudenter ved la Universidad Javeriana, Bogotá)

Åpningen av universitetsmarsjen ble markert med et fakkeltog i Cartagena tirsdag kveld. I markeringen deltok over 1500 studenter, lærere og universitetsansatte. – Vi er veldig fornøyd med den gode responsen fra studentene, og er glade for at folk har kommet fra hele landet for å delta i denne viktige markeringen, sier Diego Marin, representant for Den Colombianske Studentorganizasjonen, ACEU. ACEU arrangerer marsjen i samarbeid med studentorganisasjonene OCE og FUN-comisiones, universitetslærerne og de universitetsansattes fagforninger.

– Symbolsk sett er det svært viktig at vi har fått til en nasjonal mobilisering her ved kysten, siden det offentlige universitetet i Barranquilla befinner seg i dyp økonomisk krise og står i fare for å bli slått konkurs. Dette er en konsekvens av at myndighetene kutter støtten til de offentlige universitetene og på den måten tvinger dem til å hente inn ressurser ved salg av tjenester. Dette går utover universitetets integritet og kvaliteten på utdanningen, men verst av alt er det at semesteravgiften øker, slår Diego fast. – Dette betyr at det blir enda vanskeligere for fattige studenter å ta en høyere utdanning.

(image) Studentene i Colombia demonstrerer for studentrettigheter og demokrati. Her fra La Nacho i april 2005. Marsjen blir arrangert en drøy uke etter at Colombias befolkning gikk til urnene for å velge representanter til nasjonalforsamlingen. Med en sterk fremgang for partiene på høyresida ble posisjonen til landets sittende president, Alvaro Uribe Velez, ytterligere styrket. Uribe, som etter all sannsynlighet vil bli gjenvalgt ved presidentvalget i mai, kan regne med støtte fra et flertall på 60% av kongressen i neste presidentperiode.

Fire nye år med en politisk styrket Uribe er ingen god nyhet for Colombias studentbevegelse, som i løpet av de fire siste årene har kjempet mot regjeringens privatisering av de offentlige universitetene – uten å bli hørt. Deres demonstrasjoner har ved en rekke anledninger blitt møtt med brutalitet fra politiet, og i løpet av Uribes første presidentperiode ble fire studenter drept mens de deltok i protester. Langt flere har blitt offer for trusler, trakassering og vilkårlige fengslinger. [1]

Studentenes krav om å bevare det offentlige universitetet er del av en større politisk kamp for et mer rettferdig og demokratisk Colombia. I et land med 60 % fattige og svært store forskjeller mellom fattige og rike, vil en svekkelse av de offentlige universitetene bety at denne kløften vil øke ytterligere. Colombias dekningsgrad for høyere studier ligger allerede under det latinamerikanske gjennomsnittet, 20% i fohold til 25%. Blant den fattigste femtedelen av befolkningen er det bare 10% som tar høyere utdanning, mens dette tallet øker til 60% for den rikeste femtedelen.[2]

Studentbevegelsen i Colombia krever å bli hørt og ønsker å delta i byggingen av et sterkere sivilt samfunn, en forutsetning for en fremtidig løsning på den mer enn femti år lange borgerkrigen.

[1] Informasjon fra Den Colombianske Studentorganisasjonen, ACEU: http://www.aceucolombia.org/

[2] Tallene er hentet fra hjemmesidene til Det Nasjonale Planleggingsdepartementet: http://www.dnp.gov.co/paginas_detalle.aspx?idp=593