Verdens tøffeste lærere

Verdens tøffeste lærere

Perioden som leder av SAIH nærmer seg slutten, og mens jeg jobber for å sluttføre tusenvis av prosesser, strømmer det på minner fra året som har gått. Når sola skinner inn på kontoret mitt her i Oslo, går tankene tilbake til en solfylt dag da jeg sto foran en bil med påskriften «You shall never walk alone» langs hele siden. 

Jeg var på reise for SAIH, og nei – selv om vi har latt oss inspirere av fotballverdenen i årets politiske kampanje, var jeg ikke i Liverpool. Denne solfylte dagen befant jeg meg i Harare, Zimbabwe. Bilen tilhørte ikke en fotballklubb, men SAIHs partnerorganisasjon Progressive Teachers Union of Zimbabwe (PTUZ).

Ptuz Utenfor Kontor You Shall Never Walk Alone

Vi hadde akkurat sluppet inn bak høye murer og gjennom en stor, tung port, og der sto altså denne bilen. Morsomt at de har samme slagord som fotballklubben Liverpool tenkte jeg, og skyndte meg å ta et bilde med mobilen for å sende hjem til mine fotballgale brødre. Fra parkeringsplassen ble vi geleidet inn på kontoret til PTUZs generalsekretær Raymond Majongwe. Møtet med denne mannen skal gjøre inntrykk. 

PTUZ er en fagforening som organiserer lærere på alle trinn i hele Zimbabwe. På samme måte som norske fagforeninger jobber de for å fremme læreres rettigheter og interesser, for eksempel når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Men for dette må de betale dyrt. I spørsmål om brudd på læreres rettigheter, peker ofte alle pilene tilbake til Robert Mugabes vanstyre av landet. Dermed har PTUZ blitt stemplet som opposisjonell, og er under konstant søkelys av regimet og dets støttespillere.

Raymond Majongwe Secretary General Of The Progressive Teachers Union Of Zimbabwe Ptuz 6

Raymond Majongwe, generalsekretær i fagforeningen for lærere, PTUZ, i Zimbabwe.

Like før vi var på besøk hos dem, planla de en demonstrasjon for å kreve utbetalingen av en bonus som alle lærere har rett på å motta ved årsskiftet, men som hadde blitt tilbakeholdt måned etter måned. Mens landet er bragt ut i økonomisk krise og vanlige folk sliter med å få endene til å møtes, bader presidenten i luksus og overforbruk. I følge Raymond var militæret og politiet de eneste offentlig ansatte som mottok sin bonus. Dette ville PTUZ ta et oppgjør med. Etter at myndighetene gang på gang hadde avlyst møter med dem, begynte de å planlegge en demonstrasjon. Men så snart PTUZ gjorde demonstrasjonen offentlig kjent, fikk de reaksjoner. Etter et par dager trykket statskontrollert media bilder av Raymonds hus og bil, og gjorde han til en skuddskive. Han fikk uhyggelige besøk av folk som ropte at de visste hvor han bodde, og at de skulle ta hånd om ham. En morgen fant han hundene sine døde i bakgården.

Avisutklipp Kontor Raymond Majongwe Ptuz

Avisutklipp på Raymonds kontor.

Raymond hadde flere historier som dette. Etter flere år som generalsekretær har både han og hele familie hans opplevd trusler og vold. Men det virker ikke som om han lar seg stoppe av det. Det er med et voldsomt engasjement han forteller om PTUZs viktigste kampsaker, og om viktigheten av at ansatte i utdanningssektoren i alle land står sammen.

Når vi drar derfra har slagordet «You shall never walk alone» fått ny mening for meg. Slik som PTUZ støtter opp om den enkelte lærers daglige kamp for sine rettigheter, må vi i Norge stå sammen med dem. Når det står på som verst, tror jeg at noe av det som gjør at mennesker som Raymond makter å kjempe videre er vissheten om at de ikke kjemper kampen alene. Selv om veien til et demokratisk Zimbabwe er lang, er den nok lettere å gå når man går sammen med noen.

Flere saker:

Militærkupp eller internoppgjør i Zimbabwe?

Militærkupp eller internoppgjør i Zimbabwe?

I natt ble det kjent at militæret tok over makten i Zimbabwe. Militæret understreket på nasjonal TV at dette ikke var et kupp, og at President Mugabe og hans familie er trygge og i sikkerhet. Natten og dagens hendelser kommer etter en stadig økende tilspissing av den interne kampen i Mugabes parti ZANU-PF. Maktkampen har stått om hvem som skal etterfølge Mugabe som har vært president i Zimbabwe siden 1980, og som nå er 93 år.