Hopp til hovedinnhold

SAIH

Nyhet

Fridom og forsking. Ein individuell rett?

Skrevet av: Roy Krøvel, professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, HiOA. 

Både i Europa og Amerika har urfolksorganisasjonar dei siste tiåra bygd opp eigne utdanningssystem. Som oftast byrja det med barneskular på eige språk, men snart synte det seg naudsynt å utdanne lærarar som kunne undervise på borna sitt eige språk. Det var ikkje nok å omsette lærebøker frå norsk, engelsk eller spansk til ulike urfolksspråk. Det var viktig å utvikle ein pedagogikk bygd på borna sine eigne lokale erfaringar og livsverd.

Kritiserer vestlig forsking I dag finst det fleire høgskular og små universitet for urfolk og andre minoritetar i Latin-Amerika drivne av urfolksorganisasjonar. Mange av desse er samla i nettverket RUIICAY (Red de Universidades Indígenas Interculturales y Comunitarias de Abya Yala). RUIICAY-nettverket har utvikla sine eigne pedagogiske prinsipp og paradigme for forsking, og i eit av grunndokumenta kritiserer nettverket vestlig forsking for å vere individualistisk. Dei hevdar at deira eige livsverd stimulerer til «inkluderande prosessar» der kollektiv og «kommunitær» «konstruksjon» har forrang framfor «individuell» konstruksjon (RUIICAY, «Documento Base para el Cultivo y Crianza de Sabidurias y Conocimientos – CCRISAC», Managua, 2014).

Ei ny form for «paternalisme»Men dei sjølvstyrte institusjonane møter motstand og motvilje frå mange latinamerikanske statar. I Ecuador valde regjeringa til president Correa valt ein interessant strategi. Staten vil sjølv bygge opp fleirspråkleg og fleirkulturell utdanning for urfolk. Til protest frå urfolks eigne organisasjonar har sjølvstyrte skular og høgre utdanning blitt lagt ned og erstatta med statskontrollerte skular. Urfolksaktivistar oppfattar det som ei ny form for «paternalisme» - som endå ein strategi for å bruke utdanning for å dominere urfolk. 

Eit spesielt interessant tilfelle gjeld universitetet Amawtay Wasi i Ecuador som vart suspendert i 2013. Då hadde urfolksuniversitetet blitt evaluert av CEAACES, som er det statlege organet for kvalitet i høgre utdanning. I fylgje CEAACES vart universitetet suspendert fordi det «skåra for dårleg» på ei rad «indikatorar». Det er berre rett og rimeleg at det blir stilt krav til kvalitet på utdanninga for urfolk. Likevel er det mykje som skurrar. Korleis kan ein vente at organisasjonar av folk som gjennom generasjonar har vore dei mest ekskluderte og økonomisk fattige skal kunne konkurrere med konvensjonelle universitet på indikatorar som infrastruktur, kantine, parkeringsplassar, bygningsmasse, datautstyr, bibliotek osb.?

Det er ein langvarig prosess å byggje opp høgre utdanning «på eigne premiss», nedanfrå, og det finst ingen snarveg å gå. Staten kunne ha valt å stø prosessen. Den kunne ha betalt tilbake noko av den historiske gjelda til urfolk gjennom stønad til infrastruktur, datautstyr, bibliotek, stipend til lærarar som treng vidareutdanning, sjølvstyrt forsking osb. I staden vart evaluering av «kvalitet» brukt som eit maktmiddel for å erobre tilbake kontroll over kunnskapsproduksjonen. Striden om Amawtay Wasi går framleis føre seg i rettsapparatet.

Også andre stadar i Latin-Amerika vert urfolks sjølvstyrte akademiske institusjonar utsette for åtak. Urfolk i Colombia har ført ein langvarig kamp for å få aksept for prinsippet om at høgre utdanning, som lærarutdanning, er avgjerande for å skape sjølvstyre over grunnutdanning, slik som grunnlova gjev urfolk rett til. Urfolksuniversitet må dessutan bygge opp eiga forsking basert på eiga livsverd.

I ein fersk artikkel i tidsskriftet Social Identities forklarer Krøvel korleis nettverket av urfolksuniversitet meiner at forsking bør gjerast gjennom åtte prinsipp.

Kan gjere akademia rikare Eigne akademiske tradisjonar utvikla av urfolk i samarbeid og dialog med konvensjonelle universitet kan gjere akademia rikare og meir mangfaldig. Forskarar som kjem frå ein slik autonom tradisjon innafor akademia kan nå djupare innsikter om menneske, samfunn og samspel med natur og miljø enn me som kjem utanfrå. Samstundes viser også grunndokumenta korleis urfolks syn på forsking og kunnskap skil seg frå allment aksepterte kunnskapstradisjonar i det globale nord. Mange forskarar i Noreg vil kanskje ha problem med å akseptere at spiritualitet skal vere ein del av metodeapparatet. Mange kan vere usamde i påstanden om at nedarva kunnskap frå forfedrane er å rekne som like mykje verd som kunnskap produsert med tradisjonelt aksepterte metodar.

Det er ikkje mitt poeng her at urfolksuniversiteta har rett eller feil i spørsmål om spiritualitet, forfedrar osb. Eg har tvert i mot eit anna synspunkt på vitskap prega av min bakgrunn frå norsk utdanning. Men det handlar om å akseptere at kunnskap, som er naudsynt for at akademia skal medverke til å skape gode liv, må produserast av folk sjølve, også når folk har andre verdsbilete enn våre. Det grenser for kva me som kjem utanfrå, er i stand til å forstå.

Eit forsvar for akademisk fridom må difor også omfatte kollektiv akademisk fridom, på same måte som urfolks rettar elles også omfattar kollektive rettar. Men det har synt seg å vere vanskelig i ei tid som dyrkar individualisme, eller «individuell konstruksjon» av kunnskap.

Vil du skrive for oss?

De fleste utenfor akademia tenker nok at retten til akademisk frihet ikke angår dem, men det stemmer jo ikke. Akademisk frihet er avgjørende for at demokratiet vårt skal bygge på kunnskap og forskning, fremfor forførende og farlige ideologier. Trues den akademiske friheten, trues også samfunnet vårt.

Vårt bidrag for å verne om den akademiske friheten er kritisk debatt. Derfor inviterer vi alle som mener noe om akademisk frihet i Norge eller internasjonalt, til å ta ordet.

Vil du skrive for oss?

Kontakt oss på epost: info@saih.no.

Nyheter som engasjerer i kampen for utdanningsrettferdighet

En kvinne iført en svart frakk og et grønt skjerf smiler til kameraet.En kvinne iført en svart frakk og et grønt skjerf smiler til kameraet.

Nyhet

Statsbudsjettet 2025: SAIHs innspill

Norge må øke støtten til menneskerettighetsforkjempere og deres organisasjoner, på deres premisser.

Les nyhet
En knyttneve holder en blyant foran et palestinsk flagg.En knyttneve holder en blyant foran et palestinsk flagg.

Nyhet

Derfor er ­akademisk boikott riktig

Diskusjonen om akademisk boikott av Israel intensiveres nå ved norske universiteter og høyskoler. Stilt ovenfor realitetene i Palestina mener vi at dette ikke-voldelige virkemiddelet ikke bør stå uprøvd.

Les nyhet
Stortinget med tre studentaktivister i bakgrunnen.Stortinget med tre studentaktivister i bakgrunnen.

Nyhet

Regjeringen må gjøre mer for å styrke Students At Risk

I 2022 lovte utenriksministeren å jobbe for å øke synligheten til StAR-ordningen, men så ble det stille. Denne uken fikk vi svar.

Les nyhet
Fem personer betrakter noe som ligger på bakken foran dem. Fem personer betrakter noe som ligger på bakken foran dem.

Nyhet

Kjemper for «den lille freden»

Selv om fredsavtalen i Colombia ble underskrevet i 2016, betyr det ikke at det er fred. SAIHs samarbeidspartnere kjemper hver dag for «den lille freden». Urfolksorganisasjoner, afroetterkommere og studenter er blant de som rammes hardest av konflikten som fortsatt utspiller seg.

Les nyhet
En gruppe studenter rusler over campus på OsloMet. En gruppe studenter rusler over campus på OsloMet.

Nyhet

Hvorfor er det så viktig å engasjere seg?

Student? Da bør du lese videre. Å være frivillig gir deg mange fordeler!

Les nyhet
Fire ungdommer sitter på en gresskledd slette. Fire ungdommer sitter på en gresskledd slette.

Nyhet

Takk for SAIH-tierne!

Husk å betale SAIH-tiere på semesteravgifta. Den gjør nemlig verden til et litt bedre sted.

Les nyhet

Engasjer deg

Oppdag hvordan du kan bidra til SAIHs arbeid.

Hold deg oppdatert – meld deg på nyhetsbrev

En person med munnbind og solbriller. Basert på bakgrunnen skjønner vi at denne personen deltar i en demostrasjonEn person med munnbind og solbriller. Basert på bakgrunnen skjønner vi at denne personen deltar i en demostrasjon
En person som prater inn i en megafonEn person som prater inn i en megafon