Utdanning

For å oppnå samfunnsendring er det viktig for et land å ha en sterk og god utdanningssektor og flere med høyere utdanning som forstår samfunn, samfunnsmekanismer og vitenskap. Utdanning er et mål i seg selv, men er også et viktig virkemiddel for å nå alle utviklingsmål. Dette må gjenspeiles i norsk utviklingspolitikk. For å tilpasse utviklingen til lokale forhold, må utdanningen være i tråd med gruppers egne behov, ønsker og prioriteringer, og gjennom høyere utdanning kan folk selv videreutvikle egne læreplaner og pedagogiske alternativer. Det er viktig for SAIH at kvinner og likestilling er prioriterte områder innenfor utdanningen, på alle nivåer. SAIH jobber med høyere utdanning, yrkesutdanning og uformell utdanning fordi disse nivåene blant annet blir oversett i FNs tusenårsmål. Vi mener at utdanningsbistand alltid må bygges på en helhetlig forståelse av utdanningsløpet, der utdanningen skal være rettet mot å skape et mer rettferdig samfunn. 

SAIH støtter lokale organisasjoners prosjekter innen høyere utdanning, forskning og opplæring i Zimbabwe, Sør-Afrika, Zambia, Bolivia og Nicaragua.

 

Kjønn og likestilling

Maktstrukturer og undertrykkende kulturelle og sosiale praksiser hindrer kvinner i å delta i samfunnet på lik linje med menn og utsetter kvinner for diskriminering og vold. Jenter har fortsatt dårligere tilgang til utdanning, og ofte større forpliktelser med hjem og familie. Kvinner er sterkt representert blant hivpositive og mangler tilgang til deltakelse i beslutningsprosesser. Det er sosiale, økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer kvinner i å utøve sine rettigheter.

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interseksuelle (LHBT) er ofte utsatt for omfattende diskriminering. Forebyggende holdningsendringsarbeid er nødvendig, både i Norge og i Sør, og SAIH støtter Yogyakarta-prinsippene, som er et sett prinsipper om hvordan internasjonale menneskerettigheter er gjeldende i spørsmål knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet.

 Se Temasider her 

Akademisk frihet og studentsolidaritet 

Friheten til å ha og ytre egne meninger uten innblanding fra myndighetene eller andre er en forutsetning for å kunne påvirke egne samfunn. Å kunne påvirke egne samfunn er igjen en forutsetning for et levedyktig demokrati. Det er viktig at uenigheter blir møtt med motargumenter, ikke med forbud eller maktbruk.

Ungdom og studenter er viktige endringsaktører i sine samfunn. De er viktige grupper, men likevel blir de ofte ikke hørt eller så blir de direkte undertrykt når de prøver å ytre seg. SAIH vil jobbe for å sikre at ungdom og studenter får sagt sine meninger og deltatt i samfunnsdebatten uten å frykte for liv og helse.

Akademisk frihet handler om ytringsfrihet, om den reelle muligheten og rettigheten en akademiker eller student har til å fremme forskningsresultater uten å bli tiet eller moderert av en annen part, tilgang til å produsere kunnskap, og om tilgang til eksisterende forskningsresultater og akademiske tekster. I den globale konteksten er tilgangen til kunnskap veldig skjevt fordelt.

Gå til temaside for akademisk frihet

 

Vårt Bilde av Sør

Vestlige medier, bistandsorganisasjoner og akademia er hovedformidlere av informasjon om Sør. Bildet de presenterer er ofte unyansert. Krig, fattigdom og konflikter dominerer. Bildet som formidles bygger også ofte opp under stereotype kulturelle kjønnsroller, med aktive (og ofte krigerske) menn og ”kvinnerogbarn” som

passive ofre. Et forenklet bilde av en situasjon kan være til direkte hinder for utviklingen i et land. Fremstillingene av land i Sør bidrar til å opprettholde et unyansert bilde av situasjonen og løsningene på utfordringer der. Informasjonsformidlere bør synliggjøre strukturelle årsaker til sosial urettferdighet.

SAIH jobber med dette fordi studenter og akademikere er viktige aktører i samfunnsutviklingen. Det er derfor vesentlig at vi forstår hvordan verden strukturelt henger sammen, slik at vi kan bidra til at et mer nyansert bilde ligger til grunn når morgendagens politikk skal utformes, i Nord og i Sør.

Vårt Bilde av Sør – temaside

 

 

Seksuelle og reproduktive rettigheter

Ikke alle har en reell rett til å bestemme over egen kropp. Mange blir for eksempel utsatt for seksuelt misbruk og vold, mens andre blir diskriminert for sin seksuelle orientering eller kroppsuttrykk. Rett til reproduktiv selvbestemmelse innebærer at en kan ta informerte seksuelle og reproduktive valg, og ha mulighet til å beskytte seg mot uønsket svangerskap og seksuelt overførbare sykdommer som hiv. De fleste land i verden anerkjenner ikke de seksuelle og reproduktive rettighetene til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interseksuelle (LHBT)

SAIH er opptatt av at det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til spørsmål knyttet til seksuelle og reproduktive rettigheter. Dette innebærer et fokus på eksisterende kjønnsroller, maktforhold og personlig og kollektiv identitet, og ikke bare et fokus på teknisk opplæring i for eksempel kondombruk. Styrking av seksuelle og reproduktive rettigheter er avgjørende i kampen mot hiv. Ungdom og studenter er en spesielt utsatt gruppe, men det er også en gruppe med store muligheter til å være endringsaktører, også innenfor dette området.

Gå til temaside for hiv

 

Urfolk og afroetterkommere

 

SAIH jobber for urfolk og afroetterkommeres rett til utdanning på eget språk og tilpasset egen kontekst og kultur, slik det er etablert i FNs urfolkserklæring og ILO-konvensjon 169. Afroetterkommere er folkegrupper med afrikansk opprinnelse i Latin-Amerika.  Urfolk og afroetterkommere skal selv ha innflytelse på utdanningssystemet og sikres relevant utdanning av god kvalitet. SAIH er en av få aktører i Norge som arbeider direkte med urfolk og afroetterkommere og høyere utdanning, og organisasjonen har mye kompetanse på temaet. Kunnskapssystemer som er særegne for urfolk og afroetterkommere blir sjelden tilstrekkelig ivaretatt respektert og integrert i nasjonale utdanningssystemer.

 

Urfolk og afroetterkommere tilhører spesielt sårbare grupper enten de er majoritet eller minoritet i et land. De er blant de fattigste og mest marginaliserte. Unge kvinner opplever trippel diskriminering; som kvinne, som urfolk og som ungdom. Det er sentralt å anerkjenne hver enkelt gruppe, og ikke behandle ulike grupper av urfolk og afroetterkommere som én stor og homogen gruppe. Land som formelt har godkjent urfolk og afroetterkommeres rettigheter, implementerer ofte ikke de internasjonale forpliktelsene i praksis. Mange land anerkjenner ikke rettighetene i utgangspunktet. SAIH skal samarbeide med samiske miljøer for å styrke samarbeidet mellom urfolk i Norge og i Sør

Gå til temaside for urfolk og afroetterkommere