SAIH på Den karibiske kysten i Nicaragua
Student fra Orinoco Foto:Håvard Houen
SAIH arbeider med lokale partnere på Den karibiske kysten for å styrke urfolks- og afroetterkommeres rettigheter gjennom å bidra med formell og uformell utdanning og forskning som fremmer autonomiprosessen i regionen. Gjennom programmet ”Interkulturell utdanning for urfolk og afroetterkommere i Nicaraguas autonome regioner”, bidrar SAIH til å utvikle et relevant, interkulturelt og tospråklig utdanningstilbud i regionen. Dette skjer blant annet gjennom skolering av ufaglærte lærere, interkulturell miljøskole, ledertrening for ungdom og støtte til forskning og utvikling av nye utdanninger på det interkulturelle universitetet URACCAN, alt i tråd med områdets utdanningsreform SEAR (Sistema Educativo Autonómico Regional). Programmet, som dekker både urbane og rurale områder, fremmer respekt for kulturell identitet, mangfold, kvinners rettigheter og likestilling.
SAIH har lang erfaring som bidragsyter og tilrettelegger for samarbeid og kontakt mellom våre partnere i Nicaragua og norske aktører som for eksempel Universitetet i Tromsø, Høyskolen i Akershus, journalistutdanningen på Høyskolen i Oslo, Samisk høyskole og Sortland videregående skole. Høyskolen i Oslo utvikler nå sammen med URACCAN en mastergrad i interkulturell kommunikasjon. SAIH har også lagt til rette for det pågående samarbeidet mellom Høyskolen i Sør-Trøndelag og URACCAN om Nicaraguas aller første cand.mag.grad (licenciantura) i mental helse som ferdigstiltes i 2008.
SAIHs bidrag på Den karibiske kysten har vart i over 20 år. Allerede på 1980-tallet sendte SAIH ut helsepersonell for å arbeide på Den karibiske kysten da borgerkrigen slo hardt ned på befolkningen i området. I samme periode opparbeidet SAIH lokal kompetanse på høyere utdanning gjennom samarbeid med sykepleierhøyskolen i den nordlige autonome regionen, RAAN. OD 2000-kampanjen var startskuddet for fokus på seksuelle og reproduktive rettigheter. Kontakten med daværende Lærerforbundet (nå Utdanningsforbundet), har også lagt grunnlaget for mye av SAIHs arbeid i Nicaragua i dag.
Ragnhild Therese Nordvik
NICARAGUA
Nasjonal statistikk over levealder, spedbarnsdødelighet og alfabetiseringsgrad gjenspeiler i liten grad forholdene i de autonome regionene på Den karibiske kysten hvor tallene er betraktelig lavere enn på Stillehavssiden.
Styreform:
Republikk 1838-1933, 1990-
Flateinnhold:
129 494 km2, inkludert 9 240 km2 våt områder
Hovedstad:
Managua
Folketall:
5 675 356
Forventet levealder (ved fødsel):
70.92 år
Spedbarnsdødelighet:
27.14 /1,000
Folketetthet:
39,6 personer pr km2 (Caplex)
(Den karibiske kysten har 40% av landarealet og ca 15% av befolkningen)
Språk:
Spansk (off). På Den karibiske kysten snakkes også misquito 1,7 %,i tillegg til kreol, engelsk, rama, ulwa, mayagna og garífuna. Disse språkene implementeres i EIB utdanningsplanen for kysten.
Religion:
72,9% katolikker, 15,1% protestanter, 1,5 % Moravisk kirke med konsentrasjon på Den karibiske kysten, 1,5% episkopale ,1,9% andre, 8,5% ingen
Analfabetisme (over 15 år):
På landsbasis: 24,35%; RAAN: 41,9%; RAAS 40,29% (folketelling 2005). Etter en stor statlig alfabetiseringskampanje mellom 2007 og 2009, slo UNESCO fast i juni 2009 at analfabetismen i landet var ned på 4,7%.
BNP pr innbygger:
3 100 USD
(Den karibiske kysten ligger betydelig lavere enn resten av landet)
Eksportartikler:
Kaffe, kjøtt, reker, hummer, tobakk, sukker, gull og peanøtter
Utenlandsgjeld:
3.918 milliarder USD (2006 est.)
Befolkning under fattigdomsgrensen:
48%
Kilder: FN, Folketelling 2005, CIA – The World Fact Book