De to autonome regionene på den karibiske kysten i Nicaragua forbereder regionalvalg 7. mars. Da det i 1990 for første gang ble avholdt valg til egne autonome myndigheter, såkalte regionale råd, ble det omtalt som en ”historisk hendelse” som markerte ”slutten på århundrer med marginalisering og diskriminering”. Urfolk og afroetterkommere på den karibiske kysten hadde kjempet i årevis da de i 1987 fikk gjennomslag hos parlamentarikerne i hovedstaden, som vedtok Autonomiloven og etablerte de to autonome regionene.

Tre år senere ble de regionale rådene etablert. Deres funksjon kan sammenlignes med Sametinget i Norge; en sammenligning som Ole Henrik Magga gjorde da han var med SAIH til Nicaragua i 2005. Magga var den første sametingspresidenten, og den første lederen for FNs permanente forum for urfolk. Joel Narváez Campbell fra SAIHs nicaraguanske partnerorganisasjon JENH, sammenligner Norge og Nicaragua i en artikkel i den store nicaraguanske avisen El Nuevo Diario.

            - Også samene i Norge fikk sine rettigheter garantert av Stortinget for første gang i 1987, […] to år senere ble Sametinget etablert, skriver Joel Narváez Campbell.

Artikkelen ”Autonomi, valg og Sametinget” (spansk) beskriver parallellene mellom prosessene i Nicaragua og Norge.

- Akkurat som oss ble samene behandlet som annenrangs borgere, de led under avkultureringsprosessen, der kalt fornorskning, deres språk og kultur var forbudt og deres territorier var beslaglagt, skriver Joel Narváez Campbell.

Videre forklarer han at de regionale rådene har mange utfordringer og fortsatt er svake som institusjoner. Campbell ber urfolk og afroetterkommere stemme i regionalvalget i mars for å styrke legitimiteten til de autonome myndighetene, og gjennom dem kreve sine rettighetter.