- De siste årene har vi sammen med urbefolkningen greid å redusere spebarnsdødligheten kraftig. Utviklingen de siste månedene er spesielt trist fordi vi var så godt i gang. I de siste fire månedene av fjoråret, ble det ikke registrert et eneste tilfelle.

            I følge AMC var spebarnsdødligheten nede på 46 per 1000 fødte.[1] I løpet av fem år var spebarnsdødligheten redusert til godt under halvparten av det den var midt på nittitallet. Men nå kan myndighetenes gådighet og vanstyre ha ødelagt mye av det gode arbeidet som er gjort.

            - Alle helsestasjoner har vært tomme for medisiner hele det siste året. Regjeringen til dr. Arnoldo Alemán lot være å kjøpe nye medikamenter det siste året den regjerte. Millioner av dollar forsvant fra helsedpartementet. Mye ble brukt til ”stipender” til politikere og andre. Og mye ble brukt til å finansiere valgkampene til liberale politikere.

            Da den nye administrasjonen til Enrique Bolaños tok fatt ved nyttår, fant de helsestasjonene tomme og nærmest plyndret av den forrige regjeringen. Og det fantes ikke penger til å kjøpe inn nye medikamenter. Dermed ble folk i de fattige delene av landet overlatt til seg selv.

            - Det er prisen av denne politikken folk i Rio Coco nå betaler, forklarer dr. Gutierrez.

            Rio Coco er et av de aller fattigste områdene i Nicaragua. Over 90% av de 50 000 miskitoene som bor i de 86 landsbyene, lever i ekstrem fattigdom.[2] Bare i ett av lokalsamfunnene fins det en helsestasjon. For de fleste er det en lang og strabasiøs ferd til nærmeste sykehus (Waspam). Dermed er også miskitoene langs Rio Coco ekstra sårbare for svikt i det offentlige helsevesenet.

            - Helsestasjonene er fortsatt uten medisiner og vi frykter at situasjonen kan bli enda verre, sier dr. Gutierrez.

            Også de forebyggende tiltakene har fått lide. Det har ikke blitt gjort nok for å stagge epidemier som malaria, dengue og tuberkolose. Informasjon og enkle tiltak kunne her har spart mange menneskeliv. Dessverre er det ikke bare Nicaragua som opplever en forverring av helsesituasjonen. Malaria og dengue har gjort innhogg over hele Latin-Amerika. Rent vann, bedre sanitærforhold og kunnskaper kunne ha hindret denne dramatiske utviklingen.

            - Korrupsjonens pris, er tittelen på en artikkel om de nye epidimiene i Tiempos del Mundo.[3] Bare i løpet av første halvår 2002 er det registrert nesten like mange tilfeller av den livsfarlige dengue hemorrágico som i hele fjor (65 hittil i år mot 74 i fjor). Malaria har blitt en del av hverdgsnicaragua. Hittil i år er det oppdaget mer enn 650 000 tilfeller av klassisk malaria. I tillegg kommer 2500 tilfeller av den mer skjeldne, men enda farligere varianten falciparum. I gjennomsnitt har mer enn hver åttende nicaraguaner hatt malaria hittil i år!

            Mens helsesituasonen ute i distriktene blir verre og verre, har det kommet for en dag at parlamentsmedlemmer, loyale byråkrater, journalister, politifolk og andre har fått skattefrie ”stipender” på opp til 15 000 – 20 000 skattefrie kroner hver måned rett i lomma. Bare presidentens kontor kan ha betalt ut en halv milliard slike skattefrie kroner i løpet av den forrige presidentens regjeringstid (se tidligere sak på www.saih.no).

            Det er ventet at parlamentet i nærmeste framtid vil stemme over et forslag om å frata Alemán den parlamentariske immuniteten slik at kan stilles for retten for korrupsjon. Men det er en mager trøst for de mange familiene som har mistet sine nyfødte.

[1] Acción Medica Cristiana: Fortalecimiento de la Medicina Tradicional y su incorporación al modelo de salud comunitaria en Río Coco Arriba y Abajo, Municipio de Waspam, RAAN – Nicaragua 2003 – 2005, Julio 2002, s. 8

[2] Moltaván Belliz, Carlos Antonio: Hurricane Mitch and the Impact of the NGOs on Indigenous Miskito Communities in Rio Coco, North Atlantic Region, Nicaragua, URACCAN 2002.

[3] La cuota de corrupción, Tiempos de Mundo 08.08.2002.