SAIH - Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond

Fremdeles ulikhet i Sør-Afrika

I dag, 11. februar, er det tjue år siden Nelson Mandela ble frigitt. Han satt totalt 27 år i fengsel for sin kamp mot Apartheid. Likevel er det fortsatt store klasseskiller i landet.
Av Hermund Tvilde og Ragnhild Therese Nordvik
Torsdag 11. februar 2010

Velkomstplakat for "Madiba" (hans kjelenavn) fra han 11. februar 1990 ble sluppet fri etter 27 år i fengsel.Kampen for frihet, mot Apartheid, var 11. februar 1990 på vei til å gi resultater. Etter at president de Klerk den 2. februar hadde opphevet forbudet mot ANC, PAC og andre forbudte organisasjoner ble Mandela sluppet fri.

I SAIHs årsmelding fra 1990 oppsummeres året slik: ”1990 ble året som svingte fra gledesrus og optimisme til den største fortvilelse også i Sør-Afrika. Skadevirkningene av mer enn 40 år med Apartheid, 15 år med uro i skolen, bunnløs fattigdom og ufattelig rikdom side ved side er kommet tydelig opp i dagen”.


Det ”nye” Sør-Afrika

I 1994 ble det nye Sør-Afrika født, og Nelson Mandela ble landets første svarte president. Etter hvert fikk staten en av de mest progressive grunnlovene, ikke bare på det afrikanske kontinentet men i hele verden. Staten Sør-Afrika har utviklet seg positivt på en rekke områder siden 1994, og landet samlede økonomiske vekst har vært stor. Med sannhetskommisjonens arbeid ble Sør-Afrika toneangivende i verden for hvordan man kan bearbeide og komme videre etter interne konflikter, og i år vil Sør-Afrika ta i mot fotballinteresserte fra hele verden som vertsnasjon for fotball-VM.

 

Økonomisk ulikhet

Dessverre er de ekstreme økonomiske forskjellene i landet ikke bare historie. Nylig lanserte OECD en rapport om ulikhet i Sør-Afrika, og det er nedslående lesning. Rapporten viser at det er et voksende økonomisk skille mellom sørafrikanere. Skillet bærer fortsatt i seg en undertone om hudfarge og etnisitet; mellom hvite, asiater, fargede og svarte. Gini-koeffisienten, som måler ulikhet i et samfunn, har endret seg i negativ retning, fra 0,66 i 1993 til 0,77 i 2008 (0 tilsvarer full likhet, altså at alle har akkurat like mye, og 1 tilsvarer full ulikhet, altså at én person eier alt i et land). Rapporten viser også at ulikheten internt i gruppene er økende. Det har vokst fram en svart middelklasse mens mange svarte fortsatt lever i stor fattigdom (gini-koeffisienten blant svarte har økt fra 0,54 i 1993 til 0,62 i 2008).

 

Fortsatt Apartheid- skille i utdanningen

Hva har så skjedd med utdanningen i Sør-Afrika i de 20 årene etter Mandelas løslatelse? I 1990-årsmeldingen skrev SAIH: ”I januar 1991 var eksamensresultatene for svarte elever de svakeste på lang tid, bare 36,4% stod til eksamen mens 97% av de hvite elevene klarte seg. Skoleministeren har uttalt at resultatet er uakseptabelt, og gir de svarte lærerne skylda. De ”har gitt blaffen i elevene og i stedet streika for private og politiske endringer”. Det satses åtte ganger så mye penger på hvite som svarte elever”.

I en artikkel i januar i år viser The Economist at svarte elever fremdeles mottar en dårligere utdanning enn hvite elever i Sør-Afrika, og at resultatene er deretter. Apartheids arv viser seg fremdeles i den utdanningen Sør-Afrika klarer å gi sine elever.


Comments powered by Disqus

Sør-Afrika

Storgata 11, 0155 Oslo
work Telefon: 21 06 34 70

fax Faks: 21 06 34 71