Behovene var store i hele landet, men kanskje aller størst langs elven Rio Coco nord på Atlanterhavskysten. Helsedepartementet bestemte at legeteamet skulle arbeide nettopp i dette området der miskitoene bor i en rekke mindre landsbyer. Helseteamene kom i stand i samarbeid med Sosialistiske Legers Forbund (SLF) og viste allerede den gang hvordan SAIH kunne utnytte sitt norske nettverk til å drive arbeid ute.

Helseteamene skulle være i landet i fem år, men ble i Nicaragua fram til 1997. Overgangen fra å lever helsetjenester til å bidra til utdanning av lokal ekspertise, var lang og kronglete, og kulminerte med evalueringen av SAIHs helseteam. Samtidig hadde SAIH opparbeidet seg erfaring i utdanning av fagfolk på kysten. Delvis gjennom støtten til Sykepleierskolen i Puerto Cabezas, og ikke minst gjennom samarbeidet med Lærerforbundet i Norge. Dette samarbeidet begynte på 80-tallet og hadde mange avløpere.

I dag er forvandlingen fullført. SAIH leverer ikke helsetjenester, driver ikke skoler, eller annen ”tjenesteyting”. SAIH bidrar til utdanning slik at lokal kunnskap, for lokale forhold, drevet av lokale krefter, kan finne løsninger på de lokale problemene.

På SAIHs årsmøte i april 2000, ble SAIH ”relansert” som prosjektland for SAIH. Dette ga anledning til en gjennomgang av SAIHs strategi for Nicaragua. Hvorfor skal SAIH arbeide nettopp i Nicaragua som er et ”mellominntektsland”? Når årsmøtet valgte å fortsette i Nicaragua, var det to forhold som var avgjørende: For det første det store nettverket av ”Nicaragua-eksperter” som fins i Norge. Dette er mennesker som har arbeidet i Fredskorpset, har vært brigadister gjennom LAG, eller deltatt i SAIHs helsebrigader. Nettverket er med på å garantere kvalitet i SAIHs arbeid i Nicaragua og er samtidig en viktig kanal for å spre kunnskap i Norge.

Det andre argumentet e knyttet til fordelingen av ressurser i Nicaragua. Selv om Nicaragua ikke er blant de fattigste landene i verden, fins det regioner (som Atlanterhavskysten) som helt klart lar seg sammenligne med de Minst utviklede landene. Det hersker ingen tvil om at fattigdommen på Atlanterhavskysten henger sammen med nedlatende og til dels rasistiske holdninger som fins blant flertallet av nicaraguanere (mestiser) mot de mange etniske minoritetene som bor på Atlanterhavskysten. Mange, som for eksempel Ray Hooker, leder av FADCANIC og tidligere parlamentsmedlem, hevder at Nicaragua er å regne som en ”kolonimakt” på Atlanterhavskysten. I denne situasjonen er det særlig viktig å støtte lokale endringsagenter, mente årsmøtet.

Samtidig viste en fersk evaluering av norske NGOer i Nicaragua, at så godt som alle har konsentrert sin aktivitet til Stillehavskysten. Også av det norske (og det internasjonale) bistandsmiljøet, er Atlanterhavskysten oversett. SAIHs lange erfaring i Nicaragua munnet altså ut i en vilje til å fokusere og videreføre arbeidet i Nicaragua. Geografisk fokus er Atlanterhavskysten. SAIHs ”merverdi” er den faglige kvaliteten som SAIH norske nettverk bidrar med (Universitetet i Tromsø, studentaktivistene, Lærerforbundet etc.).

Med andre ord er SAIHs støtte til Atlanterhavskysten noe langt mer enn ren overføring av økonomiske ressurser. SAIHs verktøy til utvikling er utdanning. Den største målgruppen for støtten er minoritetsgrupper. Dessuten skal alle prosjektene som SAIH støtter ha en klart definert ”gender”-politikk.